FPSO produksjonsinnretning

Produksjonsskipet

Forkortelsen FPSO står for floating, production, storage and offloading. FPSO-er er flytende installasjoner som ligger på olje- og gassfelt. De kobles til brønnene via fleksibel riser, og produksjonen av olje blir ført inn i prosessanlegget om bord på skipet.

Fartøyet er designet for å prosessere hydrokarbonene (olje og gass) om bord, og olja lagres i lagertanker. Olja overføres til bøyelastere før den lastes over til tankbåter som henter og transporterer råolja til raffinerier på land.

Gassen som blir produsert, kan føres i gasseksportrør direkte til land. Det er tilfelle på Skarv-feltet. Skarv er utbygget med fem havbunnsrammer koplet til et produksjonsskip (FPSO).

Produksjonsskipet Skarv som opereres av BP, er et av de største produksjonsskipene på norsk sokkel. Skarv måler 292 x 50 m. Lagringskapasiteten om bord er 875 000 fat olje.

Soneinndeling

Produksjonsskipene er inndelt i soner. I sikker sone er boligkvarteret som inneholder broen (den maritime styringsdelen) og kontroll av skipet, samt dekksområde som benyttes til lagring for den daglige driften om bord. Neste sone om bord er prosessanlegget med standard utstyr for å prosessere hydrokarbonene. En annen sone av skipet er lagertanker og bulk for den prosesserte olja og lagring av drikkevann og kjemikalier.

Konstruksjon og installasjonsmetode

Fartøyet er mest kjent i form av et tankskip, men også bøyer som sevanbøyer og sparbøyer regnes som FPSO-er.

Et FPSO produksjonsskip har egne motorer og propeller for framdrift samt baugpropeller for posisjonering av fartøyet. Motorene sviver kontinuerlig for å holde fartøyet i rett posisjon med baugpropellene, som starter når skipet snur og beveger seg på grunn av bølger, vind og tidevann.

Dette kan sammenliknes med posisjoneringssystemet som benyttes på borerigger. Det kalles dynamisk posisjonering, der man har satellittovervåking av fartøyets posisjon. Fartøyet kan også utstyres med et ankersystem i kombinasjon med dynamisk posisjonering. Da er forankringen av skipet festet i svivelsystemet, slik at skipet kan rotere rundt forankringen.
Det er viktig at baugen på fartøyet vendes opp mot vinden, slik at bølgene brytes best mulig, og man unngår uønskede bevegelser om bord.

Fordeler og ulemper med FPSO-skip

En av fordelene med denne typen feltutbygging er at det muliggjør produksjon av olje og gass på dypt vann.

FPSO produksjonsskip må klassifiseres og vedlikeholdes på lik linje med andre skip, og det kan dra inn til land for vedlikehold, modifikasjon og klassifisering. Produksjonsskipet NORNE som har vært i operasjon siden 1997 står foran en slik stor klassifiseringsoperasjon.

Etter endt produksjon av et felt kan FPSO-fartøyet benyttes på et nytt felt, bygges om til tankbåt eller hogges opp. Petrojarl 1 på Glitnefeltet har avsluttet oppdraget, kontrakten er sagt opp og Petrojarl 1 har fått oppdrag i Brasil.

En ulempe med disse skipene er at de er påvirket av vær og vind, og må koples fra brønnene om forholdene blir kritiske. Da taper man produksjon av olje, men sikkerheten har alltid førsteprioritet. Det forbrukes dessuten mye drivstoff for å holde fartøyet i posisjon, og dette er en ulempe med tanke på miljø.

Havbunnsrammer

Brønnene som blir produsert inn til FPSO-en, er boret og komplettert med andre riggtyper. Brønnene er sikret med ventiltre i havbunnsrammer eller i frittstående brønnhoder (Subsea-satellitter). Fra brønnene går det en fleksibel produksjonsrørledning (production riser) opp til fartøyet. Det er også fleksible rør koplet til injeksjonsbrønnene. Riserene tas imot i et tårn med svivelsystem (turret), som gjør at skipet kan rotere rundt brønnene uten å kople seg av.

FPSO-produksjonsskip på norsk sokkel

Nedenfor er en oversikt over FPSO-produksjonsskip som er aktive på norsk sokkel.

• Petrojarl Varg på Vargfeltet
• Alvheim
• Norne
• Njord A
• Balder
• Jotun (flyttes i 2025)
• Åsgard A

• Skarv

• Johan Castberg

Spar-FPSO

En Spar-plattform (Single Point Anchor Reservoir) er en søyleplattform som flyter i havet. Den ankres til havbunnen og ligger over havbunnsbrønner. Plattformen snur seg ikke etter vind og bølger, og har derfor ikke behov for dynamisk posisjonering. I søyla er det ballasttanker og lagertanker for olje. Produksjonsrør og kommunikasjonslinjer til brønnene går i senter av plattformen, gjennom fagverkskonstruksjonen og bunnplata. På toppen av søyla plasseres alle modulene som skal ta imot og behandle olja, boligkvarter og eventuelt en boremodul. På Norsk sokkel har vi én Spar-plattform, det er Aasta Hansteen-plattformen.

Goliat-FPSO

Goliat-feltet er utbygd med en FPSO av typen Sevan 1000. På feltet er det åtte undervannsrammer med mulighet for til sammen 32 brønner. Skroget består av et sylinderformet dobbelskrog. Skroget har 20 ballasttanker rundt omkretsen. Utvendig har skroget en diameter på 96 m (nederst), 90 m (mesteparten av skroget under vann), 102 m (ved havnivå), og 107 m (ved dekket).

For å redusere utslipp av klimagasser fra plattformen vil strømbehovet på Goliat delvis bli dekket av elektrisitet fra land via en 100 km lang sjøkabel som maksimalt kan overføre 60 MW. I tillegg vil innretningen være utstyrt med en tradisjonell gassturbindrevet generator. Dette vil sikre tilstrekkelig strøm selv om ett system faller ut.

Norne-feltet

Norne-feltet og skipet skulle etter de opprinnelige planene stenges ned i 2014, men nå legges det planer for produksjon til minst 2030.