Maktkorridorane 1380

Dronning Margrete er ein kløktig politikar. Då far hennar, den danske kong Valdemar Atterdag, døydde i 1374, var det eigentleg fetteren til Olav som var peika ut som arvtakar til den danske trona. Men Margrete hadde andre planar og greidde å få dei danske stormennene på si side. Samtidig fekk ho dei tyske sjøbyane, som hadde vetorett ved danske kongeval, til å halde seg nøytrale ved å love dei fornya privilegium i Noreg. Dermed var det enkelt å få Olav vald til dansk konge ved riksmøtet i 1376. Ettersom Olav den gongen berre var 4 år gammal, blei det oppretta eit formyndarskap som skulle styre i hans stad, med dronning Margrete i spissen.

Den norske kongefamilien tek til å bli ein mektig familie. Kong Håkon 6. styrer Noreg og Vest-Sverige, og dronning Margrete styrer Danmark for sonen Olav.

I 1380 døyr kong Håkon 6., og sonen Olav 4. arvar den norske trona. Då Olav framleis er umyndig, blir det oppretta endå eit formyndarskap for han. Riddaren Ogmund Finnsson blir drottsete, og saman med riksrådet styrer dei i Olavs stad til han blir myndig.

Olav 4. er no konge av Noreg, Vest-Sverige og Danmark. I 1381 blir han hylla som norsk konge i Nidaros. I 1385 blir han myndig konge og tek også tittelen "Sann arvtakar til Sverige".

Men i 1387 døyr plutseleg Olav 4. på Falsterbro slott i Skåne. Noreg har ingen andre direkte arvtakarar til den norske trona.

Maktkampen om den norske trona er eit faktum. Etter norsk tronfølgjelov er det den svenske kong Albrekt 3. av Mecklenburg som er næraste arvtakar. Men dette er ikkje ei leveleg løysing for den norske adelen som i ei årrekkje har kriga for Håkon 6. mot Mecklenburgarane om makta i Sverige. Det raslar i sablane, Noreg er i ei djup politisk krise. Er det faste politiske grepet til Margrete i ferd med å gleppe? Kva vil eigentleg det norske riksrådet gjere?