Elvekulturane i Mesopotamia og Egypt

I Mesopotamia og Egypt var dette spesielt tydeleg. Begge desse områda er elvesletter. Det vil seie at landskapet rundt elva er flatt og lågt. Elvesletter kan dermed bli utsett for flaum om vasstanden i elva stig meir enn normalt.

Mesopotamia er det greske namnet på området mellom elvane Eufrat og Tigris i det som i dag er Irak. Det var her jordbruket oppstod. Området er tørt store deler av året, og det var nødvendig å grave kanalar for å sikre nok vatn på jorda. Men om hausten gjekk elvane over breiddene, og fløymde ut over den dyrka marka. Dermed vart elva både ein føresetnad for kulturen som vaks fram, og ein trussel mot den. Bøndene som brukte deler av året på å grave kanalar for å leie vatn inn på jorda, brukte andre deler av året på å byggje demningar mot flaumvatnet.

Egypt ligg ved munningen av Nilen. Også her fløymde det årleg vatn ut over elvesletta, og la att slam som det var fruktbart å dyrke i. Flaumane i Nilen var meir føreseielege enn dei i Eufrat og Tigris. Difor trengde dei ikkje på same måte vatningssystem og flaumvern i Egypt som i Mesopotamia. Dessutan var den fruktbare Nildalen omringa av ørken, der det budde få menneske. Difor trengde ikkje Egypt organisere eit forsvar på same måte som dei som budde i Mesopotamia.

Det at både jordbruk og annan samfunnsorganisering var meir krevjande i Mesopotamia enn i Egypt, kan vere årsaker til at samfunna utvikla seg ulikt.