Brønnsikringsutstyr - BOP (Blow Out Preventer) - Boring (TP-BRT vg2) - BETA - NDLA

Hopp til innhald
Læringssti

Du er no inne i ein læringssti:
Brønnsikringsutstyr

Fagartikkel

BOP (Blow Out Preventer)

BOP består av mange ventiler og fungerer som brønnens sekundære barriere. Ventilene kan brukes som vanlig stengeventil i brønnoperasjoner, men dersom det oppstår en uønsket situasjon i brønnen, brukes BOP som sikring mot utblåsning til det ytre miljøet.



Sentralt i emnet:

  • Utblåsningssikring
  • Funksjon: å stenge ringrommet
  • Annular-ventil
  • Ram-ventil


BOP

BOP-en (utblåsningssikring) omtales som «en ventil», men er egentlig en stor stålkonstruksjon som består av flere ventiler montert over hverandre. BOP-en kalles en stack når den er sammenskrudd av flere ventiler. Den er plassert på brønnhodet og kan stenge dersom brønnen får et kick. Dersom brønnen kommer helt ut av kontroll, kan BOP-en også kutte borestrengen og stenge brønnen.

Plassering

Når de to første casingene er kjørt og sementert, plasseres BOP på brønnhodet som er montert i toppen av surface casing, som på norsk sokkel vanligvis er 20″ casing. Etter at BOP er satt på plass, kjøres alle rør (foringsrør, BHA, DP) gjennom BOP.

På faste installasjoner er både brønnhodet og BOP plassert på riggen. På flytende installasjoner er brønnhodet og BOP plassert på havbunnen. Vi skiller altså mellom tørr BOP (surface BOP) og våt BOP (subsea BOP).

En subsea BOP er vesentlig større enn en surface BOP fordi det er nødvendig med flere alternative løsninger montert på stacken som skal senkes ned til havbunnen. De største subsea BOP-ene veier opp mot 400 tonn og kan være over 17 meter høye. BOP-ene som står på riggen, er mindre og lettere, og er selvfølgelig mer tilgjengelig for vedlikehold enn en subsea BOP.

BOP-en som brukes, skal være i riktig trykklasse for oppdraget. Det finnes ulike trykklasser. De vanligste i bruk er 5000 psi og 10 000 psi, men for høytrykksbrønner brukes 15 000 psi og 20 000 psi.

Oppbyggingen av BOP

I midten av BOP-en er det åpent ned til brønnen. Den indre diameteren i BOP må være stor nok til at både boreutstyr og casing kan kjøres gjennom hullet. Det er vanlig med 18 ¾” ID i BOP-er som brukes på norsk sokkel.

En BOP er bygget opp av flere ventiler som kategoriseres i to hovedtyper. Ringromsventil (annular preventer), som er en tettering laget av gummielement med innstøpte stålstøtter, og borerørsventiler (pipe rams), som er to stålblokker som møtes midt i BOP-en, og som har innsatt gummi i tetteflaten.

Både annular preventers og pipe rams har som oppgave å stenge ringrommet for å forhindre at gass og olje kommer opp på plattformen. Det er et krav at det skal være flere ulike muligheter for å kunne stenge ringrommet i en BOP.

I en tørr BOP-stack skal det minimum være 1 annular preventer, 2 pipe rams; 1 shear and seal ram, 1 chokeline og 1 kill line (NORSOK D-001, kap 6.35). Annular preventers er alltid montert over pipe rams.

I en våt BOP-stack skal det minimum være 2 annular preventers, 2 shear rams (hvorav den ene skal kunne tette i lukket posisjon), 2 pipe rams, 2 chokelines og 2 kill lines.

Kravet til annular preventers i den våte BOP-en er gitt i NORSOK D-001 (2013). Der står det at en eller begge skal være montert i lower marine riser package (LMPR).

Subsea BOP

Ettersom en subsea BOP ikke er like tilgjengelig som en surface BOP, er det vanlig å ha flere ventiler i BOP stack-en. Ofte er ventilene utstyrt med variabel ram som gir mer fleksibilitet fordi de kan lukkes om flere dimensjoner rør.

Det er også avanserte styringsystemer på BOP-en som kan opereres av ROV, og et akustisk system (lydsignal) som kan aktiveres dersom hydraulikken svikter. Når BOP-en skal senkes på svært dype havområder, må den også ha med egne trykktanker til styringssystemet (akkumulatorer) som kompenserer for trykket på dypet.

Det er lovpålagt at en subsea BOP skal ha minimum to choke lines og to kill lines. Videre skal en subsea BOP ha minimum et akustisk kontrollsystem som skal kunne lukke 2 pipe rams, alle shear rams og koble fra brønnens riser.

Skrive av Kenneth Ludvigsen. Rettshavar: Cerpus AS
Sist fagleg oppdatert 29.06.2018