Hopp til innhold
Fagartikkel

Hva er predikativ?

Predikativ og direkte objekt kan likne på hverandre. Begge står vanligvis etter verbalet. Men hva er egentlig predikativ?
Ung kvinne som ligger med hodet på en kontorpult, foran en bærbar datamaskin. Foto.
"Maria er syk." I denne setningen er setningsleddet "syk" predikativ. Bilde: Shutterstock, NTB / CC BY-NC 4.0

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:

Setningsledd
Setningsledd er delene i en setning. Et setningsledd kan være ett eller flere ord. "Gutten spiste et kokt egg" har tre setningsledd: "Gutten", "spiste" og "et kokt egg".
Direkte objekt
Direkte objekt er det setningsleddet handlingen er rettet mot. I setningen "Nina kjøpte skjerfet i går" er "skjerfet" direkte objekt.
Predikativ
Predikativ er et setningsledd som beskriver et annet setningsledd, vanligvis subjektet. I setningen "Hun er snill" er "snill" predikativ fordi det beskriver subjektet.
Adjektiv
Adjektiv er en ordklasse som beskriver substantivet nærmere. I setningene "Elefanten er stor, og musa er liten" er "stor" og "liten" adjektiver.

Dette er en del av en læringssti om setningsanalyse. For å komme til starten av læringsstien kan du gå til fagartikkelen "Hva er setningsanalyse?".

Direkte objekt

Du finner det direkte objektet ved å spørre hvem eller hva handlingen retter seg mot. For eksempel er "fotballen" direkte objekt i setningen "Maria spiller fotball". Men hva med setningen "Maria er syk"?

Verbalet finner du lett ved å finne verbet: altså "er". Så må du spørre: "Hvem er?" Svaret blir da "Maria". Videre vil du kanskje tro at det direkte objektet er "syk" når du følger metoden over? Men det blir feil.

Predikativ

Adjektivet "syk" i setningen "Maria er syk" er altså ikke direkte objekt fordi det ikke er et setningsledd handlingen retter seg mot. I stedet sier det noe mer om subjektet og beskriver det.

Det er dette setningsleddet vi kaller predikativ. Et predikativ beskriver vanligvis subjektet nærmere.

Objektspredikativ

Det finnes også objektspredikativ: "Han malte huset rødt." I denne setningen beskriver adjektivet "rødt" det direkte objektet "huset" nærmere.

Men subjektspredikativ er det vanligste predikativet. Derfor konsentrerer vi oss om dette her.

Smilende dame i rød regnjakke. Foto.
"Hun heter Nina. Nina er glad." I disse to setningene er både "Nina" og "glad" predikativ. Årsaken er at de beskriver subjektet. Bilde: Shutterstock, NTB / Begrenset bruksrett

Hvilke verb tar predikativ?

Predikativ finner du ofte sammen med disse verbene:

  • å være ("Jeg er sur.")

  • å bli ("Jeg blir frisk.")

  • å hete ("Han heter Ahmed.")

  • å synes ("Jeg synes det.")

  • å kalles ("Hun kalles Silvia.")

Predikativ er ofte adjektiv

Ofte er predikativet et . Adjektiv bøyes i kjønn og tall. Det betyr at et ord eller uttrykk som har funksjonen predikativ i en setning, får en ending som passer til subjektet i setningen.

Et adjektiv som står til et hankjønnsord eller hunkjønnsord, får ikke ending). Et adjektiv som står til et intetkjønnsord, får endingen ‑t (eller ‑tt dersom ordet slutter på en vokal). Et adjektiv som står til et flertallsord, får endingen ‑e. Her er noen eksempler:

predikativ og adjektivbøying

Hankjønn

Hunkjønn

Intetkjønn

Flertall

Gutten er stor_.

Stolen er ny_.

Jenta er stor_.

Hylla er ny_.

Huset er stort.

Bordet er nytt.

Guttene/Jentene/Husene er store.

Stolene/Hyllene/Bordene er nye.

Gå videre i læringsstien for å teste kunnskapene dine om predikativ.

Relatert innhold