Selvfølelse og selvtillit formes i samspill med andre fra vi er små. Når vi blir møtt og forstått, og våre følelser blir tatt på alvor av de vi er glade i, så vil det styrke selvfølelsen vår.

Når vi opplever at folk behandler oss dårlig, for eksempel gjennom mobbing og maktmisbruk, påvirker det selvfølelsen vår negativt. Hva vi tenker om oss selv, har betydning for hvordan vi møter krav og forventninger blant venner, på skolen og i samfunnet. Hva du sier til deg selv når du lykkes eller mislykkes, sier noe om hvordan det står til med selvfølelsen din.

Selvfølelse er den grunnleggende opplevelsen man har av ens egen verdi, og hvordan man føler seg i samspill med andre mennesker.

Selvtillit handler om tro på egne evner, og hva du tror du kan klare. Selvfølelse henger sammen med det å være, mens selvtillit handler om det å gjøre.

Selvfølelse og selvtillit påvirker hverandre, men det er ikke alltid sånn. Noen ganger har vi for eksempel god selvtillit på ting vi kan og lav selvfølelse på den vi er, eller omvendt. Vi kan synes vi er god på skolen, men lite verdifulle som mennesker. Eller vi kan ha høye tanker om oss selv, men unngå gymnastikk, fordi vi synes vi er så dårlige i sport.

Dårlig selvfølelse

Hvis vi har dårlig selvfølelse, har vi et negativt syn på oss selv. Dette gjør oss mer sårbare for psykiske helseplager. For eksempel kan dårlig selvfølelse føre til prestasjonsangst fordi den gjør oss redde for å feile. Vi føler oss udugelige i egne øyne.

Dårlig selvfølelse kan også være til hinder for gode vennskap, fordi vi blir redde for å si hva vi mener. Å uttrykke egne behov kan være vanskelig fordi vi er redde for å bli avvist.

Dårlig selvfølelse fører ofte til selvplaging. Vi rakker ned på oss selv inni oss og dømmer oss selv hardt. Dette kan være fordi andre har sagt eller gjort slemme ting mot oss, eller fremdeles gjør det. Hvis vi har dårlig selvfølelse, er det lett å ta på seg skylden når noe ikke er bra. Hvis noe går bra, tenker vi fort at det er en tilfeldighet. Dette blir en ond sirkel som bare bekrefter den dårlige selvfølelsen.

Når selvfølelsen ikke er god, kan vi også bli selvsentrerte. Dette gjør at andre kan oppfatte oss som mer selvopptatte.

Selvfølelse kan jobbes med

Selvfølelsen varierer og vil utvikle seg i løpet av livet. Hvordan vi har det med mennesker vi er glade i, har mye å si for hvordan selvfølelsen utvikler seg. Å ha folk rundt deg som bryr seg om deg, støtter deg og heier på deg, betyr mye for både selvfølelsen og selvtilliten din.

Selvfølelsen kan jobbes med og endres over tid. Hvis du synes at synet på deg selv påvirker hverdagen din negativt, kan det å prate med noen om det og be dem om å hjelpe deg, være nyttig.

Å ta vare på deg selv og øve på å være god mot deg selv styrker din selvfølelse og selvtillit. Det innebærer å kjenne på hva du trenger og forsøke å akseptere den du er og de følelsene du har. Det gjør du ved å tørre å være ærlig og sårbar, både ovenfor deg selv og andre.

Det betyr for eksempel at du tør å kjenne på hva du egentlig vil, og så si nei hvis du ikke har lyst. Men det handler også om å lytte til andres behov og møte andre der de er. Når du tør å ha egne meninger og si ifra om egne behov, så kan det også være lettere å si ifra på vegne av andre.

Vi kan styrke selvfølelsen ved å flytte det kritiske blikket vi har rettet mot oss selv og heller legge merke til det som skjer rundt oss. Da kan det være lettere å se at andre også kan være usikre eller streve med negative tanker om seg selv. Det er faktisk ganske normalt.

Denne artikkel er skrevet av VIP Psykisk helse i skolen

Kilder

Skoleprogrammet VIP. (2017). Sånn er livet. Elevhefte til gjennomføring av VIP.

Vollestad, V. (2020, 21. august). To modige skritt til en bedre selvfølelse. Psykologisk.no. Hentet fra https://psykologisk.no/2020/08/to-modige-skritt-til-en-bedre-selvfolelse/

Øiestad, G. (u.å.). Hva er selvfølelse? Psykologforeningen.no. Hentet 3. september 2020 fra https://www.psykologforeningen.no/publikum/informasjonsvideoer/videoer-om-livsutfordringer/hva-er-selvfoelelse

Hvem er normsendere?

Sitere eller gjenbruke?