Nøkkelen til en god økonomi er å skaffe deg oversikt over inntekter og utgifter og betale regningene i tide. Det kan høres kjedelig ut, men det behøver ikke være så vanskelig. Hvis du får gode rutiner og bruker nettbanken på en smart måte, kan mye av jobben gå av seg selv. Sett av litt ekstra penger til sparing, og du har alltid noe å gå på. Det er gøy å ha penger til overs når du virkelig trenger dem.
Nettbanken og regninger
Et godt hjelpemiddel for å få oversikt over økonomien din er nettbanken. Mange nettbanker gir deg mulighet til å se hva du bruker penger på, og den har mange nyttige verktøy som det kan lønne seg å lære.
En måte å få bedre oversikt på er å opprette flere forskjellige kontoer. Da kan det bli lettere å sette av penger til regninger, faste utgifter og sparing. Du kan for eksempel dele pengene dine på tre ulike kontoer:
- Forbrukskonto
- Her får du inn penger fra lønn og har penger til forbruk. Dette er den eneste kontoen du trenger bankkort til. Når du får lønn, kan du overføre penger fra denne kontoen til de to andre.
- Regningskonto
- Her setter du av penger til faste utgifter som du har hver måned. For eksempel husleie, mobilabonnement, treningsavgifter, strøm og transport.
- Sparekonto
- Her setter du av en viss sum penger hver måned. Da kan du spare til noe du virkelig ønsker deg, og du har penger i reserve hvis det skulle dukke opp noen overraskende utgifter. Det kan også lønne seg å sette av penger til boligsparing for ungdom (BSU). Du kan lese mer om boligsparing for ungdom på nettsida Økonomilappen.
Nettbanken kan også hjelpe deg med regninger. Når du får en regning, kalles det en faktura. Ved hjelp av nettbanken kan du lage et system som gjør det enkelt å sette av penger og betale disse fakturaene.
- E-faktura
- er en avtale mellom deg og banken for å betale regninger. Regningene dine sendes automatisk til nettbanken og du godkjenner der om de skal betales eller ikke. Du slipper å taste inn betalingsinformasjon og kan bestemme om du skal varsles på sms eller epost om regningen.
- Avtalegiro
- er også en avtale mellom deg og banken for å betale regninger, men her blir regningene dine automatisk trukket fra kontoen din. Du kan selv velge å stoppe betalingen før fristen.
- Autotrekk og overføringer
- Du kan opprette en fast overføring mellom dine egne kontoer. Hvis du overfører et fast beløp til regningskontoen og sparekontoen din på lønningsdagen, blir det lettere å sette av penger til sparing og faste utgifter.
Hva skjer hvis du ikke betaler regningene?
Det kan raskt bli dyrt å ikke betale regninger. Det første som skjer, er at du får et purregebyr og må betale et ekstra beløp. Deretter går regningen din videre til inkasso og du kan til slutt få en betalingsanmerkning.
- Inkasso
- Når du ikke betaler regningene dine innen fristen, går kravet ditt videre til inkasso. Det betyr at de du skylder penger vil kreve inn pengene, enten selv eller ved hjelp av noen andre. Før regningen går til inkasso, skal du få et inkassokrav.
- Betalingsanmerkning
- Hvis saken din går videre til inkasso og du fremdeles ikke betaler, vil du få en betalingsanmerkning. Da blir du registrert som en dårlig betaler og det blir vanskeligere å få lån, kreditt og abonnement (f.eks mobilabonnement). Når du betaler regningen blir betalingsanmerkningen slettet.
De du skylder penger, vil ofte sende regningen videre til et inkassobyrå hvis du ikke betaler. De er spesialister på å kreve inn penger. I løpet av et halvt år kan en regning på under tusen kroner komme opp i over fem tusen. Det er derfor viktig at du raskt tar kontakt med inkassobyrået hvis du har en regning du ikke kan betale. Sammen med inkassobyrået kan du finne en løsning for hvordan pengene skal betales tilbake.
I tekstboksen under kan du se hvor mye du kan risikere å måtte betale i renter og gebyr. Hvis du ønsker å sjekke selv hvor mye det kan koste deg å ikke betale en konkret regning, kan du bruke inkassokalkulatoren på nettsida Økonomilappen.
Hva skjer hvis du ikke betaler regningene dine?
Tenk deg at du kjøper et par hodetelefoner til 850 kroner på nett og ber dem sende en faktura. Du har 14 dager å betale regningen.
- 14 dager: Regningen forfaller. Gebyr + renter (Totalt 923 kr)
- 28 dager: Inkassovarsel. Gebyr + renter (Totalt 996 kr)
- 42 dager: Betalingsoppfordring. 192 kr gebyr + renter (Totalt 1209 kr)
- 56 dager: Lett inkasso. 320 kr gebyr + renter (Totalt 1561)
- 84 dager: Tung inkasso. 640 kr gebyr + renter (Totalt 2267)
Rettslig inndrivelse. 3 ulike alternativer (tiden det tar, kan variere): - 84 dager og 2 måneder: Sak til forliksrådet. 860 kr gebyr + renter (Totalt 3429 kr)
- 84 dager og 2 måneder: Tvangstrekk av lønn. 1591 kr gebyr + renter (Totalt 4407 kr)
- 84 dager og 2 måneder: Forliksråd og tvangstrekk. 2451 kr gebyr + renter (Totalt 5563 kr)
Får du mange regninger på en gang, kan det være nødvendig å prioritere. Det er viktig å betale regninger til staten og de tingene du er helt avhengig av, som bolig og strøm.
Når du skal betale kredittkortgjeld og forbrukslån, bør du betale den regningen med høyest rente først. Uansett er det viktig at du raskt tar kontakt med de du skylder penger hvis du ikke klarer å betale. Jo raskere du tar kontakt, jo lettere er det ofte å finne en god løsning på problemet.
Kilde
Økonomilappen.no (u.å.). Problemer med regninger? Ta grep! Hentet 26. januar 2019 fra https://xn--konomilappen-ujb.no/?p=219