Hva er rasisme?
Drapet på Benjamin Hermansen skjedde i 2001 og har blitt stående igjen som et spesielt mørkt kapittel i norsk kriminalhistorie. Det er mange grunner til det, og noe av det mest åpenbare er at Benjamin ble drept ene og alene på grunn av hudfargen sin. Drapsmennene var selverklærte nynazister. I tillegg til å handle om et bestialsk drap på en uskyldig gutt vekker drapet til live minnene om noen av de mest undertrykkende regimer, terrorangrep og massedrap i nyere historie. Vi får assosiasjoner til Nazi-Tyskland, apartheid, og Ku Klux Klan.
Ordet rasisme kobles ofte til slike ekstreme ideologier, undertrykkelse og massedrap, og derfor har begrepet en kraft og en virkning få andre begreper har. Språket vårt inneholder en rekke begreper som kanskje noen ganger kan brukes som alternativ: diskriminering, fremmedfrykt, fremmedfiendtlighet, sjåvinisme, ekskludering. Felles for disse begrepene er at de ikke har samme slagkraft som rasisme.
Ordet rasisme viser til ordet rase og ble brukt første gang på 1930-tallet av motstandere mot nazistenes rasistiske og antisemittiske verdensbilde. Snevre definisjoner av ordet knytter det nettopp til forestillingen om "rase" som biologisk fenomen.
Utfordringen ved denne snevre definisjonen av rasisme er at rasetenkning aldri har vært rent biologisk. Forståelsen av begrepet “rase” har også inkludert forestillinger om kultur og etniske forskjeller (Døving og Bangstad, 2015).
Vide definisjoner av rasisme inkluderer forskjellsbehandling av ulik art, ikke avgrenset til "rase". Et eksempel er FNs rasediskrimineringskonvensjon fra 1966, der rasediskriminering defineres som:
– enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.
I boka Hva er rasisme? fra 2015 definerer Bangstad og Døving rasisme slik (kapittel 1):
- å dele inn en befolkning i ulike kategorier der noen gis negative essensielle (uforanderlige) trekk
- å redusere et individs identitet til de gitte negative karaktertrekkene for en kategori
- å bruke de negative karaktertrekkene som argument for underordning og diskriminering
Denne definisjonen peker på rasisme som noe mer enn fordommer på den ene siden og diskriminering på den andre. Ifølge Bangstad og Døving knytter rasismebegrepet fordommer og diskriminering sammen: Rasisme har vi når fordommer begrunner diskriminering.
Diskriminering forutsetter også makt. En forenklet definisjon sier derfor at rasisme er fordommer pluss makt. Denne definisjonen viser til en forståelse av rasisme som ligger i samfunnet, med eller uten noen rasistisk ideologi.
Fokuset på makt og samfunnsnivå gjør at noen skiller mellom rasistiske fordommer på den ene siden og rasisme på den andre. Rasistiske fordommer kan alle ha. Men bare de som innehar majoritetsposisjonen – hvite i vestlige samfunn – kan handle rasistisk. Ut fra et slikt synspunkt er det altså ikke noe som heter omvendt rasisme, altså rasisme fra en minoritet rettet mot en majoritet.
Diskuter
Hvilke av definisjonene er best?
Trekker disse definisjonene inn sider ved begrepet rasisme som dere ikke hadde tenkt på?
Bør vi holde på begrepet rasisme i dagligtalen?
Hvorfor blir det feil å snakke om omvendt rasisme hvis man mener at makt er et viktig element i rasisme? Er dere enige i dette standpunktet?
- Bangstad, S. & Døving, C. A. (2015). Hva er rasisme? Oslo: Univerisitetsforlaget.
- Døving, C. A. & Nustad, P. (2019). Hva er rasisme, og hva kan skolen gjøre? Oslo: HL-senteret.
Denne læringsressursen er basert på artikkelen "Rasisme og andre uttrykk for gruppefiendlighet" på Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme.