Kunst i det antikke Roma
Romerne beundret den greske kunsten. De både kopierte og bygde videre på den. I Romerriket (fra 753 f.Kr. til 476 e.Kr.) ser vi at kunsten både gjenspeiler det politiske systemet og kulturen. Gjennom forskjellige uttrykk og materialer ble historiske hendelser fortalt. Keiserne brukte kunst som talerør for å snakke til folket. Og de ville vise at de var til stede gjennom realistiske portretter og skulpturer.
Pompeii
I år 79 bryter vulkanen Vesuv ut. Asken begraver byen Pompeii. Da utgravningen av byen begynte for alvor på 1700-tallet, fikk vi en enestående mulighet til å se hvordan velstående romere hadde levd. Mange av husene hadde vegger som var dekorert av malerier. Disse er blant de best bevarte fra den romerske perioden. Motivene kunne være stilleben, landskapsskildringer og scener fra dagliglivet.
Maleri
Kunstnerne skapte romfølelse i bildene. De fikk fram perspektiv ved å gjengi det som er nærmest betrakteren, i stort format, og det som er lenger borte, i mindre format. Lys og skygge ble også brukt for å skape dybde i bildene.
Portrett
Portretter ble mer særegne og realistiske i romertida. Ansiktene er malt med variasjoner i valørene, og det går an å kjenne igjen personlige trekk.
Landskap
Romerne videreutviklet landskapsmaleriet ved å gjøre kontraster tydelige i forgrunnen og mer diffuse i bakgrunnen.
Freske
Et freskomaleri, også kalt en freske, er malt med vannfarger på en våt murvegg. Pigmentene fester seg i fuktig kalkmørtel, og når dette tørker, blir maleriet en integrert del av veggen.
Mosaikk
Mosaikk er små biter, som regel av stein, glass eller metall, som er satt sammen til et bilde. Mosaikk ble opprinnelig brukt som gulv, men etter hvert ble det også vanlig å bruke mosaikk som dekor på vegger.
Mosaikkene ble også brukt i store utsmykninger. Bildene ble framstilt med den samme realismen som maleriene fra samme periode. Mosaikkene skildret alt fra teater og dagligliv til store kampscener.
Kampscenen under viser et realistisk drama med hester, ryttere og kampglade menn i vogner. Den skildrer historien da perserkongen Dareios i år 333 f.Kr. måtte flykte fra styrkene til Aleksander den store. Tilskueren dras inn i dramatikken. Får du en følelse av kamprus, redselsskrik og seiersjubel?
Størsteparten av den romerske metallkunsten er tapt, gjerne smeltet om. Det er funnet en godt bevart sølvskatt fra Boscoreale nær Pompeii. Deler av den viser at romerne gjerne brukte figurative motiver i arbeidene sine, ofte med et forhøyet relieff. Det vil si at motivet stikker ut fra bakgrunnen.
Mynter var prydet med keiserportretter. Disse fungerte som propaganda for den sittende makten. Daglige gjenstander som skjeer og fat hadde et nøkternt og funksjonelt design.
Tenk over / diskuter
Hvordan opplever dere tradisjonen med portrett av kongen på myntene våre i dagens samfunn?
Den greske kunsten var så høyt verdsatt at en romersk kopi av gresk kunst hadde like høy kunstnerisk verdi som nye skulpturer. Filmen under viser hvordan de romerske skulpturene bygger videre på den greske tradisjonen. De romerske billedhuggerne hentet idealene sine fra kunsten i Hellas. Samtidig gjorde de kunsten enda mer personlig og fortellende. (Filmen er to minutter lang, og lyden er bare musikk.)
Romerne er kjent for sine portretter, både av keisere og av vanlige mennesker. Keisere, generaler og personer av militær rang ble gjerne portrettert i militær drakt, mens sivile borgere ble framstilt i toga. Portretter av keiserinner ble kombinert med gudinnekropper.
I gravbystene var portrettlikheten viktig. De avbildet både ansiktstrekk og fysikk. Slik ville kunstneren holde fast ved den avdøde personens vesen.
Propaganda
Romersk kunst var tett sammenvevd med politikk og propaganda. Studerer du et portrett av Augustus, Romerrikets første keiser, kommer dette klart fram. I den frittstående marmorskulpturen står Augustus i en kontraposto-stilling. (Du kan lese mer om denne stillingen i beskrivelsen av Spydbæreren i Skulpturer i det antikke Hellas.) Skulpturen tar med seg det greske, klassiske idealet og videreutvikler uttrykket.
Keiseren er kledd i militær drakt, og han har høyre arm utstrakt som om han henvender seg til troppene sine. Han utstråler makt og ledelse og blir framstilt som sterk og uovervinnelig. Her brukes kunsten som propaganda. Statuen er ikke bare et portrett. Den viser også keiserens rolle som seierherre og skaper av den Romerske freden, Pax Romana.
Trajansøylen står fremdeles på samme sted som den ble reist, på Trajans forum i Roma. Keiserens urne er plassert under sokkelen. Søylen fungerer derfor både som gravplass og som en del av det store palassanlegget.
Bildene på søylen er som en tegneserie som kan leses fra bunnen og opp. Flere scener er satt sammen og forteller om keiser Trajans tropper som går over Donau og erobrer det som i dag er deler av Romania. Figurene er utformet som relieffer. De står ut fra søylen og har tredimensjonal virkning.
Relatert innhold
Romerriket har hatt stor innflytelse på dagens samfunn. Hvordan utviklet verdensriket seg, og hvordan det ble en smeltedigel for ulike kulturer?
Romersk arkitektur, interiør, kles- og hårmote i perioden fra 300 før vår tidsregning til år 400.