Hopp til innhold
Fagartikkel

Rim og rytme

Liker du å høre på musikk? Rim og rytme er virkemidler som språket deler med musikken. Artister og diktere leker seg ofte med ord gjennom rim og rytme. Kanskje har du lagt merke til at tekst kan være lettere å huske når noe rimer?

Før du leser

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Språklig virkemiddel
Språklige virkemidler er virkemidler som forfatteren eller kunstneren bruker for å påvirke eller skape en bestemt følelse hos leseren.
Rim
Rim er lik eller ganske lik lyd i to eller flere ord.
Rytme
Rytme er et regelmessig skifte i for eksempel musikk.
Stavelse
En stavelse er enten et ord eller en del av et ord som består av en vokal og én eller flere konsonanter. Du finner stavelsen ved å klappe ord. I ordet "danse" er det to stavelser: dan–se, mens i ordet "virkemiddel" er det fire stavelser: vir–ke–midd–el.

Hva er rim?

Rim er lik eller ganske lik lyd i to eller flere ord. Det finnes mange forskjellige typer rim:

Stavelsesrim
Vi kaller det stavelsesrim når rimordene slutter likt. Eksempel: nå–gå, lik–slik, hoppe–stoppe.
Halvrim
Halvrim er når det ikke er et fullstendig rim, men kun en lyd som likner, for eksempel der bare konsonantene eller bare vokalene rimer. Eksempel: imot–sol.
Enderim
Enderim er når de siste ordene i ei verselinje i et dikt rimer.

Eksempel:

Hans hjerte var nær ved å ,
men det var der ingen som visste.

(Bjørnstjerne Bjørnson, 1870)

Alliterasjon

Alliterasjon er en type rim der rimordene begynner likt. Rimordene må følge ganske raskt etter hverandre, og de må ha trykk. Alliterasjon kalles også bokstavrim.

Eksempel:

  • stor og stygg

  • "Nissen satt en natt og frøs, slik at nissens nese nøs." (André Bjerke)

I "stor og stygg" er det s-en i starten av "stor" og "stygg" som rimer. I den andre setningen er det "nissen", "natt", "nissens", "nese" og "nøs" som er bokstavrim.

Både reklamefolk, journalister, diktere og andre liker å leke seg med alliterasjon. Det fins også mange faste uttrykk i språket som bruker allitterasjon:

  • Skipet gikk ned med mann og mus.

  • I hui og hast ble han kjørt til sykehuset.

  • De måtte spinke og spare for å få råd til ferie.

Tenk over

Klarer du å finne bokstavrimene i de tre uttrykkene over?

Fasit på bokstavrim og forklaring på hva de tre uttrykkene betyr

Bokstavrim i setningene:

Setning 1: mann og mus

Setning 2: hui og hast

Setning 3: spinke og spare

Skipet gikk ned med mann og mus.
Skipet sank med alle om bord.
I hui og hast ble han kjørt til sykehus.
Han ble sendt fort til sykehus fordi det hastet og var alvorlig.
De måtte spinke og spare for å få råd til ferie.
De hadde ikke så mye penger, og derfor måtte de spare en del av pengene sine for å kunne reise på ferietur.

Hva er rytme?

Når vi snakker om fast rytme i en tekst, tenker vi egentlig på en mellom tunge og lette stavelser. Mange dikt har et slikt fast grunnmønster, for eksempel diktet "Fattern elska rødvin" av Arild Nyquist. I dette diktet er annenhver stavelse tung og lett. Vi legger ekstra trykk på Fattern, Mozart, Muttern og Stones, mens vi har mindre trykk på muttern, og Rolling. Når vi er bevisste trykket på denne måten, blir det automatisk en fast rytme.

Fattern elska
og
fattern elska
og muttern vannmelon.

(Nyquist, 1984)

I videoklippet under klappes takten til barnesangen "Gubben Noa". Da kommer rytmen veldig tydelig fram.

Gjentakelse som skaper rytme i dikt

Diktet "Regn" av Sigbjørn Obstfelder er mye brukt i norske barnehager og skoler. Her er det en tydelig rytme gjennom gjentakelsen av ordet "regn". Vi kan nærmest føle og høre regnet som drypper nedover når vi leser diktet.

Regn

En er en, og to er to –
vi hopper i
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på ,
tik tak,
det regner i dag.

(Sigbjørn Obstfelder, 1893)

Kilder

Bjørnson, B. (1870). Digte og sange.

Nyquist, A. (1984). Mr. Balubers trompet. Aschehoug.

Obstfelder, S. (2000). Verden er ny. Den norske Lyrikklubben.

Relatert innhold