Rim og rytme
Før du leser
Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:
- Språklig virkemiddel
- Språklige virkemidler er virkemidler som forfatteren eller kunstneren bruker for å påvirke eller skape en bestemt følelse hos leseren.
- Rim
- Rim er lik eller ganske lik lyd i to eller flere ord.
- Rytme
- Rytme er et regelmessig skifte i for eksempel musikk.
- Stavelse
- En stavelse er enten et ord eller en del av et ord som består av en vokal og én eller flere konsonanter. Du finner stavelsen ved å klappe ord. I ordet "danse" er det to stavelser: dan–se, mens i ordet "virkemiddel" er det fire stavelser: vir–ke–midd–el.
Hva er rim?
Rim er lik eller ganske lik lyd i to eller flere ord. Det finnes mange forskjellige typer rim:
- Stavelsesrim
- Vi kaller det stavelsesrim når rimordene slutter likt. Eksempel: nå–gå, lik–slik, hoppe–stoppe.
- Halvrim
- Halvrim er når det ikke er et fullstendig rim, men kun en lyd som likner, for eksempel der bare konsonantene eller bare vokalene rimer. Eksempel: imot–sol.
- Enderim
- Enderim er når de siste ordene i ei verselinje i et dikt rimer.
Eksempel:
Hans hjerte var nær ved å briste,
men det var der ingen som visste.(Bjørnstjerne Bjørnson, 1870)
Alliterasjon
Alliterasjon er en type rim der rimordene begynner likt. Rimordene må følge ganske raskt etter hverandre, og de må ha trykk. Alliterasjon kalles også bokstavrim.
Eksempel:
stor og stygg
"Nissen satt en natt og frøs, slik at nissens nese nøs." (André Bjerke)
I "stor og stygg" er det s-en i starten av "stor" og "stygg" som rimer. I den andre setningen er det "nissen", "natt", "nissens", "nese" og "nøs" som er bokstavrim.
Både reklamefolk, journalister, diktere og andre liker å leke seg med alliterasjon. Det fins også mange faste uttrykk i språket som bruker allitterasjon:
Skipet gikk ned med mann og mus.
I hui og hast ble han kjørt til sykehuset.
De måtte spinke og spare for å få råd til ferie.
Tenk over
Klarer du å finne bokstavrimene i de tre uttrykkene over?
Fasit på bokstavrim og forklaring på hva de tre uttrykkene betyr
Bokstavrim i setningene:
Setning 1: mann og mus
Setning 2: hui og hast
Setning 3: spinke og spare
- Skipet gikk ned med mann og mus.
- Skipet sank med alle om bord.
- I hui og hast ble han kjørt til sykehus.
- Han ble sendt fort til sykehus fordi det hastet og var alvorlig.
- De måtte spinke og spare for å få råd til ferie.
- De hadde ikke så mye penger, og derfor måtte de spare en del av pengene sine for å kunne reise på ferietur.
Hva er rytme?
Når vi snakker om fast rytme i en tekst, tenker vi egentlig på en regelmessig veksling mellom tunge og lette stavelser. Mange dikt har et slikt fast grunnmønster, for eksempel diktet "Fattern elska rødvin" av Arild Nyquist. I dette diktet er annenhver stavelse tung og lett. Vi legger ekstra trykk på Fattern, Mozart, Muttern og Stones, mens vi har mindre trykk på muttern, og Rolling. Når vi er bevisste trykket på denne måten, blir det automatisk en fast rytme.
Fattern elska Mozart
og muttern Rolling Stones
fattern elska plukkfisk
og muttern vannmelon.(Nyquist, 1984)
I videoklippet under klappes takten til barnesangen "Gubben Noa". Da kommer rytmen veldig tydelig fram.
Gjentakelse som skaper rytme i dikt
Diktet "Regn" av Sigbjørn Obstfelder er mye brukt i norske barnehager og skoler. Her er det en tydelig rytme gjennom gjentakelsen av ordet "regn". Vi kan nærmest føle og høre regnet som drypper nedover når vi leser diktet.
Regn
En er en, og to er to –
vi hopper i vand
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner i dag.(Sigbjørn Obstfelder, 1893)
Kilder
Bjørnson, B. (1870). Digte og sange.
Nyquist, A. (1984). Mr. Balubers trompet. Aschehoug.
Obstfelder, S. (2000). Verden er ny. Den norske Lyrikklubben.