Tekstutdrag 3
Respondent: Jamal
Bydel: Stovner
Innspillingsdato: 12. september 2001
Norske folk er fucka folk.
Sorry ass, jeg må si det. Dere er fucka folk.
Jeg kommer på skolen til første time i dag liksom, første time, mann! Og du veit hvor seint jeg var oppe i går. Til klokka tre, ikke sant, så jeg sovde, hva, fire timer eller noe, men jeg drar på skolen likevel. Det er bra, ikke sant? Skal jeg ikke få skryt da? Nei, nei. Fuck det. Ikke si noe bra til Jamal liksom. Bare lag pes for han hele fuckings tida liksom.
Du veit, nå det er starta å være jævlig kaldt på morningen, ikke sant? Og så det blir varmere på dagen. Men på morningen det er kaldt som faen, og vi har naturfag med Edvard i første time, og han bare, i dag skal vi ut og se på naturen og finne noe greier borte i skogen ved Rødtvet der. Jeg tenkte bare, ut liksom? Jeg kom nettopp inn ass, og så skal vi dra ut igjen? Hvorfor måtte jeg gå fra Rødtvet til skolen da? Liksom, hadde jeg visst, jeg hadde møtt dem der, og da kan jeg ta en T-bane seinere og sove mer, skjønner du hva jeg mener? Så jeg bare sa sånn "fuck ass", lavt og sånn, men han hørte det eller no og gidde meg blikk.
Så vi går til den steden og jeg tar sigg på veien, og han starter med enda mere blikk. "Kast den sigaretten." Og jeg liksom, fuck ass, men ok, jeg tar to trekk til, og jeg skal kaste den, og da han sier: "Nå!" Skikkelig høyt og sånn.
Liksom, det er kaldt og jeg prøver å gå på sola, men vi kommer på skogen og det er bare skog. Det er ikke sol der liksom, og jeg fryser, og jeg er trøtt, og du veit hvordan du bare fryser mere da. Så jeg bare: "Fuck, det er kaldt ass!" og Edvard kommer til meg og sier: "Hva er problemet?" Jeg sier: "Problemen er det er kaldt." Og veit du hva han sier? Han bare: "Sånn er det her i Norge. Fryser du, må du kle deg bedre."
Jeg sverger, han sa det. Sånn er det i Norge liksom? Som jeg ikke veit? Hva faen? Du skal lære meg om å bo her liksom? Fuck han, og jeg sier det til han ass. Jeg bare klikka helt. Bare: "fuck deg a, jeg stikker fra den jævla skogen her. Stikk den treen opp i ræva di a, soper." Så avor jeg tilbake til skolen ass.
Og liksom, det var ikke hele greia engang. Kompis, det var mere. Jeg kommer tilbake til skolen og møter Rash og sånn, og vi henger litt der, og vi møter Arsalan og han var sånn som oss, bare helt gira på å snakke om dem gutta som lagde kaos i Statene. Så vi snakker om det og tar sigg og ordner oss noe mat og sånn, helt til storefrien blir ferdig.
Jeg er ikke så pissed mere da. Men jeg kommer der etter storefri til geotimen og alle sitter der og hun dama som er geolærer, Karin, hun er skikkelig trist og sånn. Og jeg bare, hva skjer liksom? Og hun sier til oss:
"Nå skal vi ha tre minutters stillhet for å hedre alle de uskyldige ofrene etter gårsdagens tragedie i USA."
Og alle må reise seg, og folka blir stille og vi står der liksom, og hun Karin, lærern, blir helt sånn, liksom du ser hun holder på å grine. Plutselig, jeg hører Carina som har plass bak for meg griner også. Du veit sånn når dem liksom, som du hoster på en måte og du prøver å ikke gjøre det, men du gjør det, sånn grein hun. Og når jeg sjofer dem grine sånn, liksom grine sånn skikkelig for dem i Statene, jeg blir pissed. Liksom, dem griner så heftig for dem, men ikke for andre, aldri for andre ass, og det får meg til å tenke enda mere sånn, liksom dem der og meg, nei ass, vi er ikke det samma, skjønner du hva jeg mener? For da dem hadde grini litt for andre også. Men nå vi skal stå her ikke én minutt, men tre fuckings minutter for uskyldige på USA?
Hør a, seriøst, noen uskyldige folk daua der, men liksom, uskyldige folk dauer mere på svartinger sine land på grunn av USA, ikke sant? Så hvordan er dem på USA helt uskyldige da? Er ikke vi mer uskyldige enn dem?
Jeg tenkte sånn, det her går ikke. Jeg kan ikke stå her og gjøre ingenting. Gutta har knocka fuckings USA, og jeg skal stå her og være bitch? Så jeg snakka ass. Liksom: "Det her er bullshit ass", sier jeg til dem. "Dere veit ikke en dritt ass. Hvor er tre minutter for alle på Palestina a?" Jeg sverger, hun Karin virka som hun skal daue ass. Hun bare, øya hennes var så svære ass, du veit ikke, og jeg var litt sjokka jeg også liksom. Faen, kroppen min rista og sånn, og hjerten er som jeg løpte Cooper-testen, bare ba-bank, ba-bank. Men jeg stoppa ikke ass, liksom: "Hadde det her skjedd med svartinger, dere hadde gitt så faen." Og hun Carina starter å skrike, liksom skrike sånn skikkelig opp i trynet på meg. "Du er så jævlig respektløs!" Og jeg bare: "Jeg er respektløs, er du skada elle? Dere er respektløse! Ikke kall meg respektløs, jævla drittkjerring."
Hun Karin tar armen min, og sier liksom, hva sa hun igjen a, sånn skikkelig norsk ord, ja: "Makan!", og hun klypte skikkelig på armen min. Sånn hardt, du veit, neglene var inni på huden, og jeg sier til hun: "Slipp armen min, faen ass." Og hun slipper, men sier bare: "Ut på gangen, nå med en gang!" Jeg bare: "Fuck ut på gangen, bitch, jeg skal ut av skolen."
Snakkes a, Bredtvet.
Jævla drittsted med bare drittfolk.
Ferdig med det fucka stedet der ass.
Snakkes.
(Shakar, 2018, s. 65–67)