Niels Klims underjordiske rejse
Niels Klims underjordiske rejse var den eneste romanen Ludvig Holberg skreiv, og det gjorde han på latin: Nicolai Klimii Iter Subterraneum kom ut i 1741. Men formålet med fortellinga er mer enn underholdning: Gjennom skildringa av slike fantasisamfunn kritiserer Holberg indirekte samfunnsforholdene i Danmark-Norge og i andre europeiske land han hadde besøkt. Holberg visste at innholdet ville vekke harme hos myndighetene og sørget for at boka ble gitt ut i Tyskland. På den måten unngikk han sensur (statlig kontroll eller forbud).
Romanen ble straks en suksess og oversatt til flere språk. Alt i 1742 kom boka ut også på dansk, med tittelen Niels Klims underjordiske rejse. Kirka og den danske kongen likte boka dårlig, men Holberg var en populær forfatter i Danmark, og det var derfor nytteløst å forby boka.
Bokas hovedperson, Niels Klim, er nylig uteksaminert fra Universitetet i København og reiser hjem til fødebyen Bergen. Her dyrker han interessene sine i naturvitenskap, og han er stadig på forskerferd. En dag er han på Fløyfjellet og oppdager en hule i jorda. Ved et uhell ramler han ned i denne hulen, og dermed starter reisa.
Klim lander på en planet i jordas indre, som innbyggerne kaller Nazar. Det første landet han kommer til, er Potu. Her fins det ingen adel, og kvinner og menn er likestilt. Dessuten er det religionsfrihet i Potu. Klim kan ikke skjønne at kvinner skal ha de samme rettighetene som menn. Han foreslår derfor at kvinnene skal nektes høye stillinger i landet. Men dette syns ikke innbyggerne er noen god idé, og Klim blir forvist fra Potu.
Klim blir også kjent med flere andre samfunn på planeten Nazar. Til slutt faller han igjen ned i en hule og er plutselig tilbake i Bergen. Her får han vite at han har vært borte i tolv år. En gammel venn, borgermesteren Abelin, gir Klim husrom og skriver ned alt han forteller om reisa si.
Niels Klims underjordiske rejse er en satirisk roman. Satire er kritikk blandet med humor og latterliggjøring, et sterkt våpen som ofte blir brukt for å ramme de mektige i samfunnet. Mange av fantasisamfunnene som er skildret i boka, har fellestrekk med land som Holberg selv hadde reist i, og som han nå kritiserte og latterliggjorde. Men kritikken er indirekte: Leseren må selv tenke seg denne sammenhengen mellom fortelling og virkelighet. Vi kan derfor si at deler av romanen skal oppfattes allegorisk, som et bilde på noe annet.
Av de samfunnsforholdene Holberg kritiserte, nevner vi mangel på åndsfrihet, religionsfrihet og likestilling. Men også svakheter som pyntesjuke og dumskap var han opptatt av. Holberg var en typisk representant for opplysningstida og ville at folk skulle bruke fornuften sin som rettesnor for alt de gjorde.
På 1700-tallet kom det ut mange bøker som spekulerte over hva menneskene ville oppdage i jordas indre, på månen eller på andre uoppdaga steder. Holberg var helt klart inspirert av romanen Gullivers reiser av Jonathan Swift, som kom ut allerede i 1726. Både Gullivers reiser og Niels Klims underjordiske rejse kan sies å være forløpere for sciencefictionsjangeren.
Relatert innhold
Ulrikke Falch og Ludvig Holberg – hvordan prøver de å opplyse befolkninga om viktigheten av likestilling og feminisme?
Kort om Ludvig Holberg, den viktigste dansk-norske forfatteren på 1700-tallet.