Hopp til innhold

Fagstoff

Å bruke folketellingene

Folketellingene er lister over innbyggerne i Norge på et bestemt tidspunkt. De store folketellingene i Norge etter 1800 finner vi på nett på Digitalarkivets hjemmesider.
Håndskrevet protokoll med fire kolonner. Foto av kilde.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hvordan bruke folketellingene

Folketellingene inneholder mange opplysninger, blant annet om familieforhold og boforhold. Både for byene og for landsbygda finner vi informasjon om hvor mange som bodde i husa. Bygningen har gjerne et nummer som du kan klikke deg videre på. For de som bodde på gårder, noe et klart flertall gjorde på 1800-tallet, finner vi også informasjon om antall dyr, dyreslag, samt om hva de dyrket. Av personopplysninger finner vi blant mye annet informasjon om yrke og fødselsår.

Når du skal søke, bør du vite navn på personen og hvor hun eller han kom fra. Hvis du i tillegg vet fødselsår og kanskje fars navn, kommer du langt.

Gå inn på Digitalarkivets hjemmesider. Velg en av folketellingene der. I dette eksempelet bruker vi den fra 1865. Deretter kan du velge fylke og kommune. Når du er kommet inn i kommunens folketelling, kan du søke på navn, sivilstand, alder, kjønn, fødested med mer.

Eksempel

Her har vi laget et eksempel som det går an å prøve seg på for å bli kjent med folketellingene.

Fra forsida til Digitalarkivet kan du velge "Avansert personsøk". Du finner det under søkefeltet. I venstre kolonne kan du filtrere på kategori og geografi. Klikk på "Kategori" og velg "Folketellingen 1865". Gå deretter inn på "Geografi" og velg Nord-Trøndelag og Sparbu. Deretter bruker vi et navn som mange har. Fyll ut personinformasjon ved å skrive "Johan" som fornavn og "Olsen" som etternavn. Klikk på "Søk".

Finn Johan Peter Olsen, født i 1864, og klikk på navnet hans. Da får vi opp informasjon om Johan og alle som bodde på samme gård. Den informasjonen vi kan finne om Johan Peter Olsen er følgende:

  • Bosted/gårdsnavn: Søndre Tønne
  • Familiestilling: hans sønn – vi må gå lenger ned på lista for å se hvem han er sønnen til.
  • Sivilstand: ugift
  • Alder: 2 år
  • Fødested: Sparboen

Ved å gå lenger ned på lista ser vi at gårdbrukeren på Søndre Tønne er Peter Johnsen. Han er 58 år og gift med Hanna Hansdatter, som er 61 år. At de er foreldre til en gutt på to år, er lite sannsynlig. Lenger ned på lista finner vi Ole Andersen, 30 år. Han er "innerst" og svigersønn til gårdbrukeren. Han er gift med Hanna Marie Petersdatter og driver jordbruk sammen med svigerfaren. Disse to har tre barn på sju, fem og to år (Johan Peter Olsen). Det fins også en tjenestedreng på gården.

Vi kan også klikke på selve gårdsnavnet Søndre Tønne øverst på sida. Da får vi opp følgende informasjon:

  • Hjemmehørende personer: 12
  • Antall husholdninger: 2
  • Utsæd (det som dyrkes): Hvete, rug, bygg, havre og poteter
  • Husdyr: 2 hester, 8 kuer, 14 får (sauer) og 4 svin (griser).

Vi kan altså si ganske mye ut fra funn i folketellingene. Hvis du vet hvor en person har flyttet etter for eksempel å ha giftet seg eller for å studere, kan du finne personen i flere folketellinger. Da kan du finne ut mye om den personens liv bare ut fra folketellingene.

Relatert innhold

Alle mennesker setter spor etter seg. Ved å forske på en historisk person, kjent eller ukjent, kan du finne ut mye om den tida personen levde i.

For å komme i gang med slektsforskning bør du starte med å snakke med foreldre, besteforeldre, oldeforeldre eller andre som kan fortelle om slekta.

CC BY-SASkrevet av Inga Berntsen Rudi.
Sist faglig oppdatert 22.09.2022

Læringsressurser

Å utforske fortiden