Hopp til innhold
Fagartikkel

Tomat

Tomaten finnes i flere forskjellige varianter. Både størrelse, farge og smak varierer. Den er nært beslektet med poteten og kommer fra Sør-Amerika. Produksjon av tomat tar svært mye av veksthusarealet i Norge, og er den egentlig en grønnsak, en frukt eller et bær?

Tomaten – før og nå

Tomatplanten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Den tilhører søtvierfamilien og er nært beslektet med potet. I Norge begynte vi å dyrke tomat rett etter 1900, og i de seinere år har forbruket økt ganske betydelig. Nå er det anslått at hver og en av oss spiser mellom 15 og 20 kilo tomat i året. Tomat, sammen med agurk, er også det det dyrkes mest av i norske veksthus. Tomaten dyrkes over hele verden, og sammen med løk er den verdens mest dyrkede grønnsak.

Grønnsak, frukt eller bær?

Innimellom dukker det opp en diskusjon om tomaten er grønnsak, frukt eller bær. Botanisk er tomat et bær. Bær er saftige og kjøttfulle og inneholder vanligvis mange frø, altså som tomaten. Samtidig er tomaten tomatplantas frukt, det frøbærende organet som dannes fra blomsten. Samtidig bruker vi gjerne tomaten som en grønnsak. Du har altså rett uansett om du kaller det bær, frukt eller grønnsak. Kanskje vi kan oppsummere med dette sitatet:

"Kunnskap er å vite at en tomat er en frukt, visdom er å ikke bruke den i en fruktsalat."

Tomattyper

Utvalget av tomattyper har økt kraftig. Før 2000-tallet var den store, oransje tomaten nesten den eneste typen vi fant i butikken, og den smakte visstnok ikke så godt! Nå finner vi smakfulle tomater i mange farger, ulike størrelser og forskjellige fasonger, og vi spiser mye mer tomat nå enn tidligere. Tomaten selges både enkeltvis og som klase (klase betyr at tomatene henger på stilken). Nedenfor finner du et utvalg av tomattypene vi kan finne i butikken.

Vanlig, rund tomat

Vi bruker fortsatt mye av den vanlige, runde tomaten. Den er ikke like søt som de små typene, men har til gjengjeld som oftest lavere pris.

Cherrytomat

Cherrytomat er den minste av alle tomattypene vi finner i butikken, og er på størrelse med et kirsebær. Den er manges favoritt-tomat og finnes i flere farger: gule, røde, oransje og nesten svarte.

Cocktailtomat

Cocktailtomat likner mye på cherrytomaten, men er noe større.

Plommetomat

Plommetomaten har fått navnet sitt fordi den har form som en plomme. Fargen er rød, gul eller oransje, og størrelsen varierer også. Den har litt tjukkere skall enn de andre tomattypene. Hermetiske tomater er ofte laget av plommetomater.

Grønn tomat

Den grønne tomaten er liten, men allikevel litt større enn cherrytomaten. Den har en syrlig smak.

Bifftomat

Bifftomat er den største tomattypen. En tomat kan veie over 250 gram. Fruktkjøttet er litt fastere hos bifftomaten enn alle de andre typene. Både fasong, smak og farge kan variere.

Tigertomat

Tigertomaten har fått navnet sitt etter utseendet på skallet, den har nemlig oransje striper på rød bunn.

Kumato

Kumato, eller svart tomat som noen kaller den, er en ganske ny sort. Den er liten til middels stor, og skallet er brunrødt. Smaken er søtsyrlig.

Visste du at ...

Tomatene smaker mye bedre om du legger dem i romtemperatur ei stund før du skal spise dem? Alternativt kan du lagre dem i kjøleskapet.

Kilder

Amundsen, B. (2019, 23. april). For 25 år siden smakte tomater vondt. Det har forskere vært med på å endre. Forskning.no. https://www.forskning.no/mat/for-25-ar-siden-smakte-tomater-vondt-det-har-forskere-vaert-med-pa-a-endre/1323410

Bø, O. & Fritsvold, B. (2024, 2. juli). Tomat. Agropub. https://www.agropub.no/fagartikler/tomat

NIBIO. (u.å.). Tomat. Hentet 25. august 2024 fra https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/hagebruksplanter/gronnsakssorter/tomat

Opplysningskontoret for frukt og grønt. (u.å.). Tomater. Hentet 26. august 2024 fra https://www.frukt.no/ravarer/gronnsaker/tomater/

Sjo, K. (2017, 30. november). Tomaten – frukt, bær eller grønnsak? Språkprat. https://sprakprat.no/2017/11/30/tomaten-frukt-baer-eller-gronnsak/

Wiig gartneri. (u.å.). Våre produkter. Hentet 19. juni 2024 fra https://www.wiig-gartneri.no/produkter

CC BY-SA 4.0Skrevet av Anne Langerud.
Sist faglig oppdatert 25.08.2024