Vekstlys
Fotosyntesen er prosessen der plantene omdanner CO2 til karbohydrater som de bruker for å vokse. Det er lyset som gir plantene energi til fotosyntesen, men også andre kjemiske prosesser i plantene er avhengige av energien de henter fra lyset. I veksthuset er det viktig at vi i tillegg til å gi nok lys gir lys av rett kvalitet. Da får vi planter som vokser godt og får god kvalitet.
Planter oppfatter lys annerledes enn oss, de kan benytte en mye større del av det elektromagnetiske spekteret. Vi mennesker oppfatter lyset best i den signalgule delen av spekteret, og det er årsaken til at gult brukes i for eksempel varselskilt og refleksvester. Plantene kan utnytte den blå og den røde delen av spekteret i mye større grad. For at vi skal få planter med god vekst og av god kvalitet, bør vi derfor bruke lamper som er utviklet spesielt for plantedyrking.
Den delen av spekteret som plantene bruker i fotosyntesen, kaller vi fotosynteseaktiv stråling, ofte forkortet PAR etter det engelske Photosynthetically Active Radiation.
For lite lys fører til at plantene får et energiunderskudd fordi de kjemiske prosessene i planta forbruker mer energi enn de klarer å hente ut fra lyset. På sikt vil disse plantene dø. Balansepunktet mellom tilført og forbrukt energi kalles lyskompensasjonspunktet. Når vi skal produsere planter, bør vi ligge godt over lyskompensasjonspunktet, så hvis det er for lite naturlig lys, må vi altså gi kunstig tilleggslys. Lyskompensasjonspunktet varierer mellom artene.
Plantene kan også få for mye lys, og dette kan føre til stress og i verste fall sviskader. Stress hos planter kan oppstå når miljøet de vokser i, blir ugunstig for dem. For mye lys, for mye eller for lite vann og sterk vind er eksempler på faktorer som kan gi stress. Stress er uheldig for både vekst og utvikling.
Måling av lys
Lys kan måles på flere måter og oppgis i forskjellige enheter. I plantedyrking har vi tradisjonelt brukt et luxmeter til lysmåling, da får vi lysstyrken oppgitt i lux. I lyskrevende kulturer som agurk ønsker vi for eksempel en lysstyrke på cirka 20 000 lux. Til sammenlikning sier vi at det på en sommerdag er cirka 100 000 lux når vi måler i direkte sollys. Et luxmeter kan du skaffe deg relativt rimelig.
Lux måler lysstyrke slik menneskets øye oppfatter lyset. Plantene oppfatter som nevnt ikke lyset på samme måte. Mange mener derfor at vi heller bør måle lysstyrke med en kvantesensor, siden det gir et riktigere bilde av hvor mye av lyset plantene kan nyttiggjøre seg. Måleenheten er µmol/m2/sekund (mikromol per kvadratmeter per sekund). Litt avhengig av lampetype vil 15 000 lux tilsvare omtrent 200 µmol/m2/sekund. En sommerdag vil vi kunne måle snaut 2000 µmol/m2/sekund i direkte sol.
Lampene vi bruker i veksthus, er spesiallaget for plantevekst. Nå er LED-lampene på tur inn, disse trekker mindre strøm og er derfor et rimeligere alternativ enn de tradisjonelle lampene vi har brukt. Lyskvaliteten er like bra for plantevekst.
Samtidig gir de gamle lampene et bidrag i oppvarminga fordi plantene får både infrarøde stråler og stråler som gir fotosyntese. LED-lys er det vi kaller et kaldt lys, de gir ingen infrarød stråling.
Fotoperiodisme
Fotoperiodisme betyr at plantene reagerer på antall timer med lys gjennom døgnet. Her i Norge har vi naturlig lang dag på sommeren, lengst nord har vi faktisk lys hele døgnet. På vinteren er dagen derimot veldig kort. Ved ekvator er det til sammenlikning 12 timer dag og 12 timer natt hele året.
Fotoperiodisme fører til at plantene som naturlig hører hjemme her, får en vekstrytme gjennom året der de for eksempel går i hvile når dagen blir kort, og de blomstrer når dagen blir lang.
I veksthuset kan vi manipulere plantene ved å lage den daglengden vi vil. For eksempel må vi lage kort dag for å få julestjerna i blomst til jul. Denne produksjonen starter litt utpå sommeren, mens vi har lang dag her. Men julestjerna må ha kort dag for å starte blomstring. Da må vi stenge lyset ute med det vi kaller kortdagsgardiner, vi lager altså kort dag. I veksthuset kan vi også få moden jordbær i januar om vi vil, da lager vi sommer med ekstra lys slik at vi får lang dag.
Fotomorfogenese
Om plantene vokser i mye eller lite lys, påvirker også utvikling og utseende. Dette kaller vi fotomorfogenese. Et eksempel kan være om du sammenlikner planter som vokser inni en mørk skog, med planter i veikanten der det er mye lys. Da vil du se at plantene i skogen er spinkle, strekte og med få blader, mens de i veikanten er kortere, mer kompakte og har flere blader.
Fototropisme
Fototropisme er når planter vokser i en bestemt retning avhengig av lyset. Det finnes både positiv og negativ fototropisme, og den positive kan du faktisk se i praksis.
Kanskje har du ei plante i vinduskarmen på stua? I den mørke årstida vil du se at planta strekker seg mot lyset fra vinduet og bort fra den mørkere stua. Dersom du dreier planta rundt, vil den rette seg opp og så strekke seg mot lyset igjen. Dette er positiv fototropisme. Årsaken er hormonet auxin i plantene. Når plantene utsettes for lys fra ei side, vil auxin hope seg opp på skyggesida og gi økt vekst der.
Negativ fototropisme kan vi finne hos røtter. Utsetter du planterøtter for lys, vil du oppdage at de bøyer seg bort fra lyskilden.
- Elektromagnetisk spekter
- er alle typer elektromagnetisk stråling ordnet etter bølgelengde og frekvens. Spekteret strekker seg fra gammastråling via synlig lys til radiobølger. Bølgelengden øker, mens frekvensen avtar i spekteret.
- Lyskompensasjonspunkt
- er det punktet der mengde tilført energi fra lyset er den samme som den mengden energi planta bruker.
- Fotoperiodisme
- betyr at plantene reagerer på forholdet mellom antall timer lys og antall timer mørke gjennom døgnet.
- Fotomorfogenese
- er at planter av samme art får forskjellig utseende etter hvor mye lys de får på vokseplassen.
- Fototropisme
- er plantebevegelser som påvirkes av lys. Når ei plante strekker seg mot lyset, kaller vi det positiv fototropisme. Når ei planterot vokser vekk fra lyset, har vi negativ fototropisme.
Velg rett alternativ.