Fôring i laktasjonsperioden
I tida før kalven kommer, produserer juret råmjølk. Råmjølka inneholder ekstra mye næring og immunstoffer som kalven trenger. Denne mjølka skal ikke leveres til meieriet, men brukes til kalven.
Innholdet i mjølka endrer seg gradvis i løpet av de første dagene etter kalving. Etter fem dager har innholdet i mjølka som regel endret seg til det vi kaller helmjølk. Da inneholder den ikke immunstoffer lenger, og den har også mindre fett enn råmjølka. Hvis kua er frisk, kan mjølka nå leveres til meieriet.
Visste du at ...
Juret begynner å produsere råmjølk i god tid før fødselen? Så hvis kua går sammen med andre kalver før hennes egen kalv kommer, kan de eldre kalvene allerede ha drukket opp den første råmjølka med antistoffene som kalven hennes skulle hatt!
Vann
Rett etter kalving er det viktig at kua får rikelig med drikke. Du bør helst gi henne lunkent vann fra bøtte og la henne drikke til hun er utørst. Hun mister mye væske under fødselen og trenger påfyll så snart som mulig.
I hele laktasjonsperioden trenger kua mye vann. Mengden avhenger av hvor mye hun mjølker, og hvor mye tørrstoff det er i fôrrasjonen. Ei ku som mjølker 30 kg i døgnet, trenger minst 100 liter vann per dag! Og for at hun skal klare å drikke så mye, er det viktig at drikkekara har god nok kapasitet.
Huskeregel og oppgave om vann til mjølkekyr
3 liter vann er nok til å produsere 1 liter mjølk per dag.
Hvor mye vann per dag trenger da ei ku som mjølker 50 liter?
Grovfôr
Det er veldig viktig at du ikke starter med et nytt fôrslag rett før eller rett etter fødselen. Nå trenger kua rikelig med grovfôr av samme kvalitet som hun fikk før kalvinga, og nok tid til å ete det.
Kviger som har fått sin første kalv, er som regel langt nede på rangstigen, og de kan slite med å slippe til ved fôrbrettet.
Følg med på kyrne som nettopp har kalvet, og reager hvis du ser at de sliter!
Hver ku bør ha fem timer etetid i løpet av døgnet.
Det skal aldri være tomt for grovfôr på fôrbrettet hos mjølkekyrne!
Ta fôrprøver, sånn at du vet hva du gir til dyra dine. Kraftfôrtype og -mengde bør justeres etter grovfôrkvaliteten.
Pass på at det alltid er en gradvis overgang når du skal starte med et nytt fôrslag.
Åpne ny silo før den gamle er helt tom.
Dette gjelder også hvis du har rundballer: Husk gradvis overgang mellom ulike kvaliteter.
Kraftfôr
Etter hvert som mjølkemengden øker, vil kua også trenge mer kraftfôr. Men her må du huske på at mikrobene i vomma trenger tid til tilvenning! Derfor er det noen enkle huskeregler:
Alltid grovfôr/surfôr før kraftfôr slik at det blir mindre belastning på mikrobene når kua har fått grovfôr først.
Kraftfôr skal tildeles minst tre ganger om dagen for at det ikke skal bli for surt i vomma (se figur under).
Kraftfôrmengden skal økes sakte etter kalving:
0,3 kg/dag hvis kyrne også får kraftfôr sammen med grovfôrmiksen.
Det anbefales ikke å øke med mer enn 0,5 kg/dag.
Det er flere faktorer som spiller inn når du skal legge opp fôringa av mjølkekyrne gjennom laktasjonen, men det viktigste er at du har kontroll på hva du fôrer dyra dine med. Det hjelper ikke at du gir kyrne mye fôr, hvis det er for lite næring i fôret.
Grovfôr
Grovfôropptaket hos kyrne varierer mye, men ei mjølkeku trenger mellom 35 og 45 kg grovfôr per dag gjennom laktasjonen. De kyrne som mjølker mest, vil trenge enda mer, noen eter over 50 kg! Her er noen av faktorene som påvirker grovfôropptaket:
Kuas alder og størrelse
Ei ung ku er mindre og har derfor mindre plass i vomma.
Tannfelling hos førstekalvskyr kan gi nedsatt fôropptak.
Mjølkemengde:
Mjølkemengden øker raskt i løpet av de første to månedene, og kua kan ha problemer med å ta opp nok grovfôr.
Seinere i laktasjonen avtar mjølkemengden gradvis, og fôrbehovet blir mindre. Men kuas fôropptak kan fortsatt være høyt.
Kvaliteten på fôret
Tørrstoffinnholdet bør være over 20 prosent.
Energiinnhold: antall MJ/kg tørrstoff.
Lukt og smak:
Dyra vraker fôr med dårlig smak og lukt.
Skjemt fôr vil som regel inneholde uønskede mikroorganismer.
Kuas helse
Friske kyr har god appetitt hvis fôret har god kvalitet.
Helseproblemer medfører nedsatt fôropptak, og det kan fort bli kritisk næringsmangel hos ei høytytende mjølkeku.
Kraftfôr
Det er viktig at kyrne ikke får for store kraftfôrporsjoner (se figuren som viser sammenhengen mellom kraftfôrtildeling og pH i vomma). For at mikroorganismene i vomma skal gjøre en god jobb for kua, må du fordele kraftfôret så jevnt du kan i løpet av døgnet. Jo mer kraftfôr kua trenger, jo flere fôringer må til.
Det anbefales ikke å gi mer enn 3 kg kraftfôr per fôring.
Det finnes veldig mange ulike kraftfôrtyper å velge mellom, og det kan være vanskelig å velge det kraftfôret som passer best til det grovfôret du har. For å finne ut hva slags og hvor mye kraftfôr hver enkelt ku skal ha, er det flere ting du må tenke over:
næringsinnhold: Finn næringsinnholdet i grovfôret du bruker, ved å sende inn fôranalyse.
fôrleverandør: Priser og utvalg varierer.
fôringsstrategi: Les om ulike fôringsstrategier.
Velg rett alternativ.
Relatert innhold
Lær om det som skjer i fordøyelseskanalen hos de voksne drøvtyggerene.