Jord

Jord er løsmasser over fast fjell og inneholder både organisk og uorganisk materiale. I tillegg inneholder jorda luft og vann, og det siste er helt avgjørende for at vi kan bruke den som dyrkingsmedium.

Den uorganiske delen utgjør det meste av løsmassene og består av mineraler fra berggrunnen som jorda er dannet av. Den organiske delen er mer eller mindre omdannede plante- og dyrerester. Det meste av jorda vi dyrker, er ei blanding av mineralsk og organisk jord.

Det meste av jorda vi dyrker, kaller vi mineraljord fordi den inneholder under 40 prosent organisk materiale. Den klassifiseres etter jordtype som sier noe om opprinnelse og struktur.

Jordtyper

Jordtypene sand, silt og leire er avsatt i vann, enten hav, innsjøer eller elver. Disse jordtypene er godt sortert, og de består derfor av partikler på omtrent samme størrelse. Som plantedyrker er det en fordel å kjenne til hvilken jordtype du har, fordi du bør behandle dem forskjellig.

Sandjord

Sandjord har partikler som er opp til 2,00 mm store, og det er den jordtypen som har de største partiklene. Den transporterer derfor både vann og luft godt. Har vi sandjord på garden, kan vi starte opp våronna tidligere enn de fleste. Årsaken er at sandjord tørker opp raskt, og fordi jordtemperaturen stiger raskere enn i de andre jordtypene. På sandjord kan du få problemer med tørke i perioder med lite nedbør kombinert med høye temperaturer, vi sier at jordtypen er tørkesvak. Næringsstoffene vaskes også lett ut i sandjord.

Siltjord

Siltjord har partikler som er litt mindre enn sandjord, partikkelstørrelsen er under 0,06 mm. Transport av vann og luft går derfor litt seinere enn i sandjord, noe som gjør den mindre sårbar for tørke. Den holder også litt bedre på næringsstoffene. Siltjord både tørker opp og varmes opp langsommere enn sandjord på våren. Den får lett pakkeskader, sjekk derfor at den er laglig før du kjører utpå siltjorda på våren.

Leirjord

Leirjord har de minste partiklene, partikkelstørrelsen er under 0,02 mm. Den holder godt på både vann og næring. Den drenerer dårlig, og med leirjord på garden må du ha litt tålmodighet på våren. Kjører du på leirjord med for mye fuktighet, ødelegger du strukturen, du må derfor vente med våronna til den har tørket opp. Vi regner leirjord som den mest fruktbare fordi den holder veldig godt på næringsstoffene og vi sjelden får tørkeproblemer.

Morenejord

Morenejord er masser som under siste istid ble transportert med isbreene og avsatt direkte fra dem uten videre transport. Morenejorda består derfor av alt fra ganske store steiner til bitte små leirpartikler. Kvaliteten på morenejord for dyrking avhenger av fordelinga av stein og leire og hva slags berggrunn breene har samlet materialet fra.

Partikkelstørrelse og vann

Generelt er det sånn at jord med store partikler holder dårligere på vann og næring enn jord med små partikler. Jord med små partikler har totalt ei mye større overflate enn store partikler. Næringsstoffer og vann binder seg til overflata på partiklene, og derfor inneholder leire mer vann og næring enn sand.

Jordarter – blanding av sand, silt og leire

Det er sjelden vi har kun en jordtype på en åker, som oftest er det ei blanding av sand, silt og leire. Hvor mye det er av hver av de tre jordtypene, bestemmer hvilken jordart vi har. Du bør kjenne til hvilken jordart du har, fordi det har betydning for hvordan du skal behandle jorda di. Hvilken jordart du har, får du svar på om du sender inn en jordprøve.

Vi bruker jordartstrekanten til å bestemme jordart. Det finnes 14 forskjellige jordarter alt etter innslaget av sand, silt og leire i den mest detaljerte jordartstrekanten.

Organiske materiale er levende eller døde planter og dyr, eller rester etter dem. I jorda finner vi derfor organisk materiale som er lite omdannet, for eksempel planterøtter, halmrester eller blad fra trær, blandet med godt omdannet materiale som vi kaller humus.

Innhold av organisk materiale i jorda er positivt for oss som skal dyrke planter. Organisk materiale er mat til meitemark, spretthaler, midd og mange andre jordboende smådyr samt til mikroorganismer som sopp og bakterier. Alle disse omdanner og bryter ned organiske materiale slik at næring blir tilgjengelig for plantene. Organisk materiale bidrar også til at jorda holder bedre på vann og næring.

Humus

Humus deles i tre grupper etter hvor mye det organiske materiale er omdannet.

• Råhumus finner vi i skogsjord og er relativt lite omdannet.

• Torv finner vi i myr. Torv er noe mer omdannet enn råhumus.

• Mold finner vi i dyrka jord. Det er den mest omdannede humustypen.

Myrjord

Myrjord består i utgangspunktet av torv uten særlig innslag av mineraler. Det organiske materialet er mer eller mindre omdannet, og omdanninga skjer under fuktige forhold. Torva kan klassifiseres etter omdanningsgrad, der H1 er minst omdannet, og H10 er mest omdannet uten synlig plantestruktur. Det er utstrakt bruk av torv i gartnernæringa, så når vi kjøper blomster til balkongkassene på våren, er de ofte dyrket i torv.

Etter noen år med plantedyrking på myr vil andelen av mineraljord fra berggrunnen øke, likeså moldinnholdet. Dette bedrer myrjord som dyrkingsmedium. Myrjord er tørkesterk, relativt næringsfattig og det vi kaller bæresvak. Det siste betyr at det kan bli djupe spor om vi kjører når det er for bløtt. På myrjord bør du bruke breie dekk eller tvillingdekk for å unngå å lage kjørespor.

Moldjord

Når moldinnholdet er over 15–20 prosent, kan vi kalle jorda for moldjord. Mold er godt omdannet humus. I deler av landet er moldinnholdet i dyrkingsjorda i ferd med å gå ned. Årsaken er mye ensidig dyrking av arter som legger igjen lite planterester i jorda, kombinert med hyppig jordarbeiding. Et eksempel på dette er ensidig korndyrking. For å øke moldinnholdet er engdyrking og bruk av husdyrgjødsel gode tiltak.

Hva er sant og usant om jord?

Jord

er alt løsmateriale over fast fjell.

Jordsmonn

er den øverste delen av jord som er påvirket av klima og levende organismer.

Mineraljord

er jord som inneholder mindre enn 40 prosent organisk materiale.

Organisk jord

er jord med høyt innhold av organisk materiale, for eksempel myrjord.

Jordart

er en beskrivelse av hvor stor andel det er av sand, silt og leire i jorda.

Humus

er organisk materiale som er godt omdannet.

Sand

er den jordtypen som har de største partiklene, opp til 2 mm store. Sand transporterer vann godt og er en næringsfattig og tørkesvak jordtype.

Silt

er en jordtype med partikkelstørrelse under 0,06 mm. Silt holder noe bedre på vann og næring enn sand. Utsatt for pakking.

Myrjord

består av torv uten særlig innslag av mineraler. Det organiske materialet i torva er mer eller mindre omdannet, og omdanninga skjer under fuktige forhold.