Karbondioksid

Hele 40 prosent av tørrstoffet i ei plante er karbon. Alle de organiske stoffene er bygd opp rundt karbon, derfor trenger plantene relativt mye av stoffet. Karbonet tar plantene opp som karbondioksid (CO₂) gjennom spalteåpningene på bladene, og det går inn i calvinsyklus, som er siste del av fotosyntesen. I calvinsyklus bygges karbondioksid inn i sukkermolekylene som dannes.

Lufta ute inneholder om lag 400 ppm CO₂. Et økende innhold av CO₂ i lufta er en fordel for oss plantedyrkere fordi denne gassen ofte er den begrensende faktoren i fotosyntesen. Hvis vi kan øke CO₂-konsentrasjonen i lufta til 1000 ppm, vil vi få 30–50 prosent økt vekst.

Ekstra tilskudd av CO₂ er kun aktuelt når det er lys, siden det bare er da fotosyntesen skjer. Lyset kan komme fra naturlig dagslys eller fra kunstig vekstlys. I mørket vil plantene avgi CO₂ under respirasjon, så ekstra tilskudd av CO₂ da har ingen effekt.

Tilskudd av CO₂ er vanlig i nesten alle produksjoner i veksthus. Unntakene er de som kun har produksjoner på vår og sommer, for eksempel sommerblomster. I en slik produksjon vil luftelukene være åpne i store deler av døgnet, og den tilførte CO₂-gassen vil bare forsvinne ut i lufta gjennom lukene. I tomat- og agurkproduksjon er CO₂ helt vanlig.

Når veksthusene varmes opp med olje eller elektrisitet, er det vanlig å leie gassflasker med CO₂. Etter hvert har det blitt mange veksthus som varmes opp med naturgass eller propan. Røykgassen fra denne forbrenninga består for det meste av CO₂ og vanndamp, og CO₂-gassen kan da føres tilbake og inn i veksthuset. Mellom plantene vil gassen sive ut gjennom små hull i rør eller slanger når CO₂-nivået er under nivået vi ønsker.