Strukturell beskyttelse
Korrosjon utgjør en betydelig utfordring i mekaniske konstruksjoner: Den kan svekke strukturen, forårsake kostbare reparasjoner og utskiftinger og generelt redusere levetida.
Hvis vi vil legge til rette for lang levetid, må vi tenke på korrosjonsforebyggende tiltak allerede i designfasen. Det gjelder særlig når konstruksjonen kommer til å være utsatt for fukt, sjøvann og andre aggressive stoffer som kan akselerere korrosjonsprosessen. Her følger noen viktige punkter vi bør huske på.
Åpninger i konstruksjonen
Små åpninger i konstruksjonen, såkalte rottehull, bør ha en radius på minst 50 mm. Dette sikrer at de kan få tilstrekkelig forbehandling og korrosjonsbeskyttelse. Større åpninger gir også bedre ventilasjon, noe som reduserer kondens (fukt).
Drenering
Hule komponenter kan samle fuktighet og forurensninger, og det fører til korrosjon. Hvis konstruksjonen krever lukka hulrom, på fagspråk kalt bokskammer, må vi planlegge for god drenering og ventilasjon, effektive beskyttelsesbarrierebelegg og luft- og fuktsikkerhet.
God drenering reduserer korrosjonsrisikoen fordi den hindrer opphopning av vann og forurensninger. Når vi planlegger konstruksjonen, må vi velge egna steder for åpninger og vannavløp og unngå lommer og utsparinger.
Kanter på metallplater
Skarpe kanter på plater bør vi avrunde eller avfase. Det gjør det mulig å påføre et jevnt belegg og sikre tilstrekkelig beleggtykkelse. Det er anbefalt med en minimumsradius på 2 mm på alle avrundinger.
Avstivere
Avstivere bør vi utforme slik at vi unngår hull som kan samle smuss og vann. Det må være tilstrekkelig plass til overflatebehandling og påføring av maling.
Rett valg av sammenføyningsmetode hjelpe oss å redusere korrosjonsrisikoen.
Sveising
Sveising og skjærearbeid kan svekke korrosjonsbeskyttelsen. Punktsveising går raskere enn fullsveising, er billigere og gir mindre vekt, men metoden kan føre til korrosjonsproblemer.
Det er vanskelig å fylle spalter og glipper mellom punktsveiste deler med maling, og disse områdene er derfor utsatt for korrosjon. Vi bør unngå å punktsveise konstruksjonsdeler som skal utsettes for aggressive miljøer (f.eks. sjøvann).
I tillegg fins det andre sårbare områder, som smale hull, blindsprekker, overlappende skjøter, sveiseskjøter og buttskjøtte overflater. Disse problemene kan oppstå etter punktsveising, men også etter generell sveising eller mekanisk sammenføyning, eller på grunn av dårlig design. Vi må være oppmerksomme på disse områdene for å sikre tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse i hele konstruksjonen.
Bolta tilkoplinger
Ikke alle konstruksjoner kan sveises, og da er mekanisk sammenføyning med bolter eller nagler et alternativ. Vi må reingjøre tilkoplingsflata for å oppnå riktig ruhet, og vi må bruke et belegg som er godkjent for kontaktflater. Malingssystemet bør nemlig ikke redusere forspenningskrafta. Feil type maling mellom to plater kan gi et "fjærende" mellomsjikt, og platene klemmer da ikke så godt sammen.
Bolter, muttere og skiver skal for øvrig ha samme korrosjonsbeskyttelse som resten av konstruksjonen.
Mange konstruksjonsdeler skal galvaniseres etter produksjon. Da må delene være utforma slik at de oppfyller relevante forskrifter (f.eks. ISO 1461 og ISO 14713). For eksempel må ventilering og drenering være på plass slik at vi unngår eksplosjonsfare i sinkbadet.
Ved framtidig vedlikehold kan det være nødvendig å bruke stillas. Dersom vi integrerer permanente stilasstøtter i designet, er det lettere å unngå skader på konstruksjonen under vedlikehold. Disse støttene er ofte laga av malt rustfritt stål og enkle å holde ved like.
Vi bør allerede i planleggingsfasen finne løsninger for håndtering, transport, montering og drift på stedet som hjelper oss å unngå skader på beskyttende belegg.