Hopp til innhold
Fagartikkel

Kopper, bronse og messing

Kopper og alle vanlige kopperlegeringer har god korrosjonsbestandighet.

Kopper

Rent kopper (Cu) er et rødbrunt metall. Det er mykt, lett å forme (duktilt) og har god elektrisk ledningsevne. Kopper brukes for eksempel i rørleggerdeler, varmevekslere, prosessutstyr, takplater og elektriske ledninger.

Patina på kopper

Når kopper utsettes for fuktig luft, dannes det en overflatefilm som er ganske beskyttende. Denne overflatefilmen har en behagelig grønnfarge og kalles patina. Patinert kopper brukes av arkitekter, for eksempel på tak, takrenner og nedløp på fremtredende bygninger.

Bronse

Bronse er ei kopperlegering som vanligvis inneholder ca. 12 % tinn. Ofte blir det også tilsatt andre metaller som aluminium, mangan, nikkel eller sink, noen ganger også ikke-metaller eller metalloider som arsen, fosfor eller silisium.

Disse tilsetningene gjør at legeringa er hardere enn kobber alene. De kan dessuten bidra med andre nyttige egenskaper, for eksempel stivhet og duktilitet.

Bronse brukes for eksempel til tekniske deler som skipspropeller, fjærer, lagre og foringer. Legeringa brukes også til båt- og skipsinnredning, kirkeklokker, skulpturer, statuer og ornamenter.

Messing

Messing er ei legering av kopper og sink. Sinkinnholdet kan variere fra ca. 5 % til 45 %.

Messing brukes mye til dekorasjon på grunn av sitt lyse, gulliknende utseende. I tillegg er det brukt i komponenter der lav friksjon er nødvendig, for eksempel låser, gir, lagre, dørhåndtak, ammunisjonshus og ventiler.

Instrumenter som horn og klokker har tradisjonelt blitt laga med handverktøy. Messing var velegna til dette formålet fordi det er lett å bearbeide, men likevel holdbart. Disse instrumentene blir fremdeles produsert i messing.

Ellers blir messing brukt der det er viktig å unngå gnister, for eksempel i beslag og verktøy i nærheten av brennbare eller eksplosive materialer. Og det blir brukt i glidelåser, medaljer og ikke minst mynter. De fleste kobbermynter er faktisk messingmynter!

CC BY-SA 4.0Skrevet av Roger Rosmo. Rettighetshaver: FROSIO
Sist faglig oppdatert 09.11.2023