Hopp til innhold

Fagartikkel

Å skrive en fagartikkel

I en fagartikkel skal du fordype deg i et emne. Det er en sjanger der du skal undersøke fakta selv, utforske idéer, drøfte og skrive akademisk.

LK20
Jente med PC og notatblokk. Foto.

Fagartikkel er en utforskende og akademisk sjanger.

Artikkelsjangeren

Artikkelen er en av de vanligste sakprosasjangrene, både i skolen og i arbeids- og samfunnsliv. Vi kan dele artiklene inn i ulike undersjangrer, avhengig av målgruppe, språklig stil, bruk av kilder og referanser, og av hensikten med teksten. Et vanlig hovedskille går mellom journalistisk og vitenskapelig artikkel.

Den vitenskapelige artikkelen har strenge krav til klarhet og etterprøvbarhet, til ryddig struktur og bruk av kilder og referanser. Påstander skal begrunnes og underbygges, og forfatteren må gjøre det tydelig hva som er egne tanker og hva som er henta fra andres tekster.

Den journalistiske artikkelen står noe friere med tanke på form, innhold og kilder. Men også journalister må forholde seg til krav om saklighet og redelig bruk av kilder.

Fagartikkelen

Fagartikkelen er den vanligste sjangeren elever skriver i skolen, både i norskfaget og i andre fag. Enten du holder på med en artikkel om realismen, eller gjør rede for forskjellen mellom islam og kristendom, er det en såkalt fagartikkel du skriver.

Fagartikkelen har stort sett de samme sjangertrekka som den vitenskapelige artikkelen: Du behandler en sak eller et emne på en strukturert måte, og du skal skrive akademisk.

Hva betyr det å skrive akademisk?

Det som kjennetegner akademisk skriving, er først og fremst at den er objektiv og saklig. Det betyr ikke at du ikke har lov til mene noe når du skriver akademisk, men du må holde disse meningene i bakgrunnen. Hovedformålet er nemlig å opplyse om eller drøfte et emne. "Synsing" er altså noe du bør unngå i en fagartikkel.

Bruk pålitelige kilder

En god måte å begrunne meningene sine på, er å vise til kilder. Når du bruker pålitelige kilder for å grunngi påstandene dine, vil de være mer overbevisende enn om du bare skriver: "Jeg tror at...". Men legg merke til at kildene skal være "pålitelige". Du må altså være kildekritisk og finne etterrettelige kilder.

Se videoen om kildekritikk for gode tips om kildebruk:

Akademisk språk

Det er ikke bare innholdet som skal være akademisk i en fagartikkel. Også språket bør være det. Blant annet bør du unngå muntlig språk. I stedet bør stilen være saklig og konkret, men samtidig enkel og lettlest. Det betyr slett ikke at det ikke er lov å være spenstig og skrive kreativt. Tvert i mot: Akademisk skriving med et personlig preg og en egen stil er noe mottakeren av teksten setter pris på.

Det er en kunst å legge seg på riktig stilnivå i språket. Under ser du eksempler både på språk som er for muntlig, en setning som prøver å være akademisk, men ender opp med å bli vanskelig å forstå – og til slutt: en setning med enkelt og lettfattelig språk.

Muntlig språk

Komplisert språk – vanskelig å forstå

Riktig stilnivå

Jeg kjenner at det er mye bedre å bo i byen fordi det er så mye forskjellig gøy å finne på.

Den sentrale faktoren i forhold til å bo i byen er de utstrakte tilbudene innen fritid som appellerer til mennesker av ulike forhold.

En viktig årsak til at mange ønsker å bo i byen, er de mange fritidstilbudene.

Hva kjennetegner en god drøfting?

Alle fagartikler må ikke være drøftende, men å ha en innfallsvinkel som ser på ulike sider av en sak, er alltid en fordel. Mange tror at det å drøfte betyr at du må være helt objektiv og holde egne meninger utenfor, men dette er ikke riktig. Hensikten med en drøfting er å få fram hva du mener om saken, men på en nyansert måte. Du skal vise at du ser de vesentlige argumentene både for og mot en sak, og at du kan vurdere dem kritisk.

Framgangsmåte

Det er ingen fasit for hvordan du skal gå fram når du skal skrive en fagartikkel, men dette er et forslag til hvordan du kan legge opp arbeidet:

  1. Idémyldring: Skriv ned alle tankene dine om emnet du skal fordype deg i. Denne idémyldringa henter fram forkunnskapene dine om emnet.
  2. Diskuter det du har skrevet med noen av medelevene dine. Noter ned alle interessante innspill du får underveis. Flere hoder tenker gjerne bedre enn ett! Kanskje har noen av klassekameratene dine en interessant vinkling på saka som du ikke har tenkt over tidligere?
  3. Utforsk emnet i aviser, i bøker og/eller på nettet. Skriv ned alle relevante kilder underveis.
  4. Førskriv: Førskrivinga er en forberedelse til selve tekstskrivinga. Nå ordner du argumenter for og imot saka du skal drøfte. I tillegg skal du tenke over hvilke argumenter du mener er de viktigste, og rangere dem.
  5. Skriv teksten. Start med hoveddelen, skriv så innledning og avslutning. Avslutt med overskriften.
  6. Sluttfør: Helt til slutt må du sluttføre teksten, altså lese godt gjennom den før innlevering. Du må endre eventuelle uheldige eller upresise formuleringer og rette skrive- og tegnsettingsfeil.
Sist oppdatert 15.10.2019
Skrevet av Åsa Abusland og Heidi Mobekk Solbakken

Læringsressurser

Å skrive fagartikkel