Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Bjørneboe, Aakvaag og ungdommen

Jens Bjørneboe var en helt for mange unge på 60- og 70-tallet. Han var en opprører og anbefalte ungdom å ikke lytte til den eldre generasjonen. Kan ungdom i dag forstå Bjørneboe, eller er dere blitt altfor lydige? Og blir dere provosert av sosiologen Gunnar Aakvaag som setter en diagnose på dere?
Forfatteren Jens Bjørneboe sitter på en stol i stua si. Svart-hvitt-foto.

Del 1: Hva vet dere om 60- og 70-tallet?

Jens Bjørneboe var kjent som en forfatter som angrep autoriteter, støtta de undertrykte og gikk mot strømmen. Diskuter i grupper:

  • Hvilke strømninger i tida på slutten av 60- og starten av 70-tallet kan forklare at tankene til Bjørneboe slo an hos ungdommen?Bruk gjerne stikkorda under til hjelp:

Studenteropprøret i Paris, ungdomsopprør, hippietid, Woodstock, kvinnekamp

Del 2: Hvem var Jens Bjørneboe?

Se intervjuet med Jens Bjørneboe under. Hvilket inntrykk får du av ham? Hva var han opptatt av?

Du kan se hele intervjuet, eller se fra 35:58 der han snakker om "avvikere" og "de skikkelige mennesker".

Del 3: "Om formyndermennesket"

Les essayet "Om formyndermennesket" på Nasjonalbiblioteket

A. Forstå teksten

  1. Beskriv med egne ord hva Jens Bjørneboe mener er et formyndermenneske.

  2. Hvilke yrker mener Bjørneboe formyndermenneskene trekkes til, og hvorfor akkurat disse?

  3. Hva mener Bjørneboe er årsaker til at noen mennesker blir formyndermennesker?

  4. Les gjennom Bjørneboes fem bud for å for å beskytte seg mot formyndermennesket. Hvilke av disse er du enig i, og hvilke er du uenig i? Begrunn svaret ditt.

B. Vurder argumentasjonen

  1. Jens Bjørneboe bruker mye ironi i teksten sin. Klarer du å finne den? Hvorfor tror du Bjørneboe bruker ironi?

  2. Hvilke andre virkemidler bruker Bjørneboe for å overbevise?

  3. Appellerer Bjørneboe i hovedsak til etos, patos eller logos? Begrunn svaret ditt.

C. Diskuter teksten og konteksten

En demonstrasjon der mange unge mennesker deltar. Svart-hvitt-foto.

Diskuter i plenum:

  1. Diskuter teksten i konteksten den kom ut i. Hvorfor tror dere tanker som dette slo an hos unge mennesker i 1970?

  2. Er disse tankene utdaterte i dag, eller er teksten fortsatt aktuell? Begrunn svaret.

Del 4: "Generasjon lydig" og "ulydig"

A. Generasjon lydig

Gunnar C. Aakvaag er en norsk sosiolog. Han arbeider ved universitet og møter unge studenter i jobben sin. I 2013 omtalte han studentene han møtte på denne måten:

Minst like viktig er hva nye generasjoner vil bruke den innflytelsen demokratiet gir dem til. Her vil jeg hevde at dagens ungdom synes å være den første i etterkrigstiden uten et kollektivt politisk prosjekt. Dette vil jeg igjen hevde skyldes deres mangel på intellektuell nytenkning. [...] Dermed er vi fremme ved dagens ungdomsgenerasjon, født på 1980- og 1990-tallet. Denne kan ta både velstand, antiautoritære institusjoner og hverdagstoleranse for gitt. Så hva er deres generasjonsprosjekt? Svaret synes enkelt: De har ikke noe. Dette er en veldig seriøs og ordentlig generasjon som drikker mindre, røyker mindre, ruser seg mindre, debuterer senere seksuelt og søker tryggere utdanninger enn min generasjon – alt mens de lever superhektiske liv på sosiale medier. Noe "stort" felles prosjekt som utfordrer samfunnet leter man forgjeves etter. Politisk har vi fått Generasjon Lydig: Den første generasjonen i Etterkrigs-Norge som ikke har tatt sin demokratiske plikt til ungdomsopprør alvorlig[...) Jeg har som lærer ved Universitetet i Oslo de siste ti årene, hatt det privilegium å undervise et par tusen av dagens unge. De slår meg som meget oppegående, seriøse, hyggelige – og intellektuelt tannløse. Ja, jeg vil påstå at dagens ungdomsgenerasjon er den intellektuelt mest lydige og konturløse i norsk etterkrigstid.

(Aakvaag, 2013)

Ung jente sitter ved pulten og smiler. Hun har blokk og penn klar. Foto.

Diskuter i grupper:

  1. Hva er det Aakvaag angriper unge mennesker for?

  2. Hvilket forhold mener Aakvaag generasjon lydig har til autoriteter?

  3. Kan dere kjenne dere igjen i kritikken til Aakvaag?

B. Generasjon ulydig

Jente tenner på en joint med en rød lighter. Foto.

Da Aakvaag skrev kronikken "Generasjon lydig", var det ikke dere han skrev om. "Generasjon lydig var generasjonen født 1980-2000. I 2019 skrev han derfor en ny kronikk, om det som var en ny generasjon unge, nemlig "generasjon ulydig".

  1. Les kronikken om generasjon ulydig i Morgenbladet

  2. Diskuter i grupper:

    • Hva mener Aakvaag kjennetegner dagens ungdomsgenerasjon?

    • Hvilke prosjekter mener Aakvaag det er viktig for dagens ungdom å ta opp?

    • Hva er likevel årsakene til at Aakvaag tviler på at dagens generasjon vil lykkes med ungdomsopprøret sitt?

C. Diskuter i plenum

Ta opp alle problemene Aakvaag peker på ved deres generasjon. Er dere enige i at dere er

  • for selvsentrerte

  • for umodne

  • for nærtakende

  • for psykisk ustabile

  • for skjermavhengige

  • for utålmodige

  • for lite intellektuelle

  • for individualiserte

Del 5: Ung og opprørsk

Se dokumentaren "Ung og opprørsk" (under). Mens du ser dokumentaren, skal du notere ned hva som har kjennetegnet opprør mot autoriteter opp gjennom generasjonene. Legg særlig merke til:

  • Hva skjedde ute i verden som påvirka ungdommen?

  • Hvilke autoriteter gjorde ungdommene opprør mot?

  • Hvordan har unge mennesker gjort opprør opp gjennom tidene?

Del 6: Tekst i kontekst

Skriv en tekst der du reflekterer over disse spørsmålene:

  • Har ungdom i dag noen nytte av å lese Bjørneboes tekst "Om formyndermennesket", eller har dere ikke lenger noen autoriteter å utfordre?

  • Hvilke autoriteter fantes det å utfordre for ungdommen på 60- og 70-tallet?

  • Har Aakvaag rett i tankene sine om dagens ungdomsgenerasjon, eller har han bare ikke forstått dere?

Kilder

Aakvaag, G. (2013, 3. september). "Hva skal dagens unge bruke stemmeretten til?" i Aftenposten. Henta fra https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/zLnJw/hva-skal-dagens-unge-bruke-stemmeretten-til

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Åsa Abusland.
Sist faglig oppdatert 31.01.2022

Læringsressurser

Diskusjon, dialog og fagsamtaler