Pasjonsfrukt

Mest kjent hos oss er den lilla varianten, men det finnes også gule, rødgule og helt purpurrøde varianter. Pasjonsfrukt har en svakt oval rund form, og skallet er kraftig og læraktig. Størrelsen er som på ei plomme.

Umoden pasjonsfrukt har glatt skall, mens en moden frukt har et skrukkete og bulkete skall. Fruktkjøttet er i konsistens geléaktig og inneholder en masse spiselige kjerner med gulgrønn farge. Smaken kan beskrives som eksotisk, frisk og syrlig, og er svært god.

Pasjonsfrukt spises naturell, og det er det geléaktige fruktkjøttet i midten vi spiser. Del frukten i to og spis fruktkjøttet med skei direkte fra skallet. Fruktkjøttet kan også skrapes ut og brukes til fruktsalater eller til iskrem. Det kan også brukes i sauser, juice eller drinker.

Pasjonsfrukt inneholder en del A-, B- og C-vitaminer, samt mineraler. Siden forbruket av frukten er relativt beskjedent, regnes den ikke å ha noen ernæringsmessig betydning.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Pasjonsfrukt skal ikke ha sprekker eller bløte flekker i skallet, og fargen skal være jevn. Moden frukt har et skrukkete utseende på skallet, mens en umoden frukt har glatt skall.

8–12 °C. Pasjonsfrukt er svært ømfintlig for kulde og må ikke oppbevares på kjølerom, men i romtemperatur. Holdbarheten er også noe avhengig av hvor moden frukten er.