Klementin

Klementiner er vanligvis steinfrie, men det kan forekomme steiner. De har god smak, med en perfekt balanse mellom sukker og syre. Klementin er en flattrykt frukt med tynt, oransje skall.

Det finnes flere varianter av klementiner. Det er ikke er så lett å se forskjellen på dem for andre enn spesialister, og de blir alle pakket og eksportert som klementiner. De tidligste variantene i Spania heter marisol og oroval. Hovedsortene i Marokko heter fina. Den var tidligere også den viktigste i Spania, hvor den er blitt erstattet av clemenules, som gir frukt med bedre størrelse. Spanske hernandina og marokkanske nour har gjort det mulig å forlenge sesongen til langt ut i februar.

Vi kjøper det meste av våre klementiner fra Spania og Marokko i perioden oktober–februar. De kan også skaffes fra Korsika, hvor det er vanlig at en del av kvisten med grønne blader henger på frukten. Spania, Marokko og Korsika var lenge de eneste i verden som produserte klementiner, men nå har også Sør-Afrika startet, og fra juli til august får vi klementiner derfra.

Klementiner spises i hovedsak naturelle, som en naturlig og velsmakende forfriskning når som helst, eller til dessert. De brukes også i fruktsalater, i andre desserter, som kakepynt og som pynt på ostefat og annet.

Som alle andre sitrusfrukter er klementiner rike på C-vitaminer.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Klementiner skal være hele, sunne og frie for sår og skader i skallet. Fruktene skal ikke ha fremmed lukt eller smak, de skal være saftrike, og de skal være velformet og ha jevn størrelse.

0–2 °C. Det er stor variasjon i hvor lenge de forskjellige variantene holder seg. Holdbarheten er også avhengig av hvor moden frukten er.