Tranebær
Det finnes også viltvoksende tranebær i Norge, men de amerikanske bæra som omtales her, har en søtere og mer delikat smak enn de nordiske. Bæra som blir importert fra Amerika og Canada, er større enn tyttebær og kan bli opptil to cm i diameter. Fasongen er rund eller oval, og fargen kan variere fra lysere rød til mørk rød. Fruktkjøttet er hvitrosa, og smaken er frisk og syrlig og minner om tyttebær. Bruksområdene er de samme som for tyttebær.
Bruksområde
Tranebær spises ikke naturell da de har en hard konsistens og syrlig smak. Tranebær har omtrent samme bruksområde som tyttebær og kan kokes og brukes i paier eller sorbéer. Av tranebær lages syltetøy, gelé, chutney og saus. Syltetøyet er nydelig til kalkun. Tranebær kan også brukes i patéer, i brød og i muffins. Tranebær egner seg godt til frysing, og etter tining ser de like gode ut som om de var nyhøsta.
Næringsinnhold
Tranebær er proppfulle av antioksidanter (inkludert vitamin C) og mineraler. Tranebær blir også brukt i forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner. Det sies i tillegg at tranebær hemmer bakterien som forårsaker magesår, og at de motvirker viruset som gir omgangssjuke.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Norsk sesong:
Tranebær dyrkes ikke i Norge, men importeres og er tilgjengelig i butikk hele året.
Med andre ord:
Latin: Vaccinium subg. Oxycoccus
Engelsk: Cranberry
Tysk: Kranichbeere
Fransk: Canneberge
Lagring:
0-4 ºC i kjøleskap. Tranebær er et av de mest lagringsdyktige bæra som finnes, og kan holde seg i flere måneder ved riktig lagring. Pass på at holder seg tørre, uten tegn til mugg og andre skader.