Ordet pasta kommer fra gresk (πάστα) og betyr deig. På italiensk brukes også ordet om små kaker. Selv om mange forbinder pasta med Italia, så har den sine røtter i den arabiske matkulturen. Herfra spredde den seg til Hellas og deretter til Italia.
Pasta selges oftest i tørket tilstand, da med et vanninnhold på ca. 7 prosent, men den kan også selges fersk.
Utbredelse
Pasta brukes i store deler av verden. Den er enkel å tilberede og har mange variasjoner i farge, smak og konsistens. Det er flere land som ønsker at pastaens opprinnelse skal knyttes til dem. Vi tenker på Italia når vi hører ordet pasta, men man brukte altså pasta i arabiske land og i Hellas før den ble brukt i Italia.
Bruk
I Asia brukes mye nudler, og nuddeldeigen kan lages av både hvete, mais, ris og bønner. Pasta kan også lages av spelt eller bokhvete. Kornet i pasta har ulike finhetsgrader, fra finmalt mel til grovmalt mel og hele korn. Pastaen bør serveres «al dente» (med hard kjerne). Da fremheves smaken, og retten ser mer delikat ut. I tillegg finnes pasta i ulike varianter, blant annet disse:
- fersk eller tørket
- fylt eller ikke fylt
- farget eller ikke farget (grønnsaker brukes ofte til farging)
- fullkorn, eller vanlig type lagd av siktet hvete
Næringsinnhold
Pastaen inneholder mye stivelse og er en god kilde til karbohydrater. Den inneholder også en del proteiner og dessuten mineralet natrium.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.