Hopp til innhold
Fagartikkel

Kilder og kildeføring i samfunnsvitenskapen

I sosiologi og sosialantropologi er kilder en svært viktig del av læringsarbeidet. Man baserer seg gjerne på teorier av sentrale teoretikere og ikke minst tidligere forskning i arbeidet sitt som sosiolog eller sosialantropolog.
Ulike personer arbeider med å bygge en nettside. En mann skriver blant annet på en stor dataskjerm. En kvinne jobber på datamaskin, og en annen mann ser i kikkert. Illustrasjon.
Bilde: sgursozlu / CC BY-NC 4.0

Du skal her bli presentert for noen viktige prinsipper for hvorfor man bør føre kilder, du skal også få noen nyttige verktøy som du kan bruke til å arbeide med kilder, spesielt med tanke på den store mengden av informasjon som finnes tilgjengelig for oss i dag.

Det er to aspekter ved det å føre kilder som er viktig for deg som elev i sosiologi og sosialantropologi (men også i andre fag): Du må være kritisk i vurderingen av hvilke kilder du velger å bruke, og du må være etterrettelig i din egen kildebruk ved å oppgi kilder i eget materiale og i egne oppgaver.

Kildekritikk

Kildekritikk er sentralt i alt forskningsarbeid, også i samfunnsvitenskapen. Med tanke på all informasjonen vi har tilgjengelig i dag, må vi være kritiske til det materialet vi bruker. Er informasjonen til å stole på, og passer kilden til det du skal bruke den til?

Vitenskap

I sosiologi og sosialantropologi finnes det mange anerkjente teorier og forskning basert på kvalitetssikrede undersøkelser som vi kan bruke, men dette er også et fag hvor man lett kan falle for fristelsen til å "synse" eller mene mye om mange av temaene uten å forankre det i forskning eller teori. "Alle" kan si noe om sosialiseringsprosessen, men en sosiolog vil bruke relevante fagbegreper og teorier i presentasjonen sin og basere seg på tidligere forskning, eventuelt egen forskning. Det er dette som gjør det til en vitenskap.

Forskning

I forskning er det også viktig at man er etterrettelig i sitt eget kildearbeid. For at forskning skal ha troverdighet innen fagområdet, må man ha arbeidet godt med kilder, og man må ha oppført alle kildene man har brukt. Dette er for at du skal anerkjenne den jobben som ligger bak kildene du har brukt. Du skal ikke presentere kildenes arbeid som ditt eget. Dette kalles å plagiere. I tillegg er det viktig å vise at forskningen din er basert på vitenskap, anerkjente teorier og tidligere forskning, nettopp for at forskningen skal ha troverdighet.

Sjekklista TONE

I arbeidet med kildekritikk kan TONE være et nyttig hjelpemiddel. TONE er en sjekkliste som du kan bruke i arbeidet med kilder. Det vil gjøre deg mer bevisst på hvilke kilder som er troverdige, og på hvilke kilder som egner seg til ditt bruk. For eksempel er det ikke sikkert du ønsker å bruke statistikk om innvandring og kriminalitet fra et innvandringskritisk nettsted, da de ønsker å fremme sitt syn på innvandring i stedet for å presentere objektive fakta. Selve tallmaterialet i seg selv kan være troverdig, men framstillingen blir ofte preget av at forfatterne ønsker å fremme sitt subjektive budskap.

Dette er et eksempel på et TONE-skjema til bruk i arbeidet med kildekritikk (Overland, 2018):

Troverdig

Objektiv

Nøyaktig

Egnet

Hvem er forfatter?

Hvem er avsender?

Hvem står bak siden?

Hva er hensikten til forfatteren?

Er informasjonen nøytral?

Stemmer informasjonen med det du vet fra før?

Finner du skrivefeil eller slurv?

Når ble kilden sist oppdatert?

Oppgir forfatteren kilder?

Hvem er målgruppa for kilden?

Passer kilden til mitt bruk?

Er kilden enkel å bruke og lett tilgjengelig?

Å føre kilder

Når det gjelder å føre kilder i egen tekst, er den mest brukte kildestilen innenfor samfunnsvitenskap APA. I Verktøykassa til NDLA og på Kildekompasset finner du en nyttig beskrivelse av hvordan du fører kilder, både i teksten og i en litteraturliste til slutt i teksten din (Kildekompasset, u.å., Federl og Fivelstad, 2019). Vi skiller mellom å skrive direkte sitat, som betyr å bruke utdrag fra kilden uten å omskrive den og med sitattegn rundt ("…"), eller å parafrasere. Parafrasering betyr at du bruker innholdet fra kilden, men at du omskriver til egne ord. Man skal alltid føre kilder. Unntaket er når noe er allmennkunnskap, noe som alle kjenner til.

Her får du et avsnitt som viser både direkte sitat og et eksempel på parafrasering. Kildene er også ført i APA-stil i en litteraturliste.

I sosiologi er begrepet sosialt avvik brukt om atferd som avviker fra samfunnets normer og regler. Ifølge Aksel Tjora er avvik "… en mye brukt betegnelse på atferd som fraviker hovedmønsteret i samfunnet" (Tjora, 2016). Når noen bryter uformelle eller formelle normer, kan de bli ansett som avvikende fra resten av samfunnet. Forskjellen på uformelle og formelle normer er at formelle normer er de nedskrevne, vedtatte reglene i samfunnet, for eksempel Norges lover. De uformelle normene er uskrevne regler eller konvensjoner som samfunnet er enige om at skal overholdes (Tjora, 2018). Dette kan for eksempel være at man reiser seg for en eldre dame på bussen, eller at man rydder opp etter seg i kantina.

Litteraturliste:

Det kan virke overveldende i starten å skulle føre kilder både i tekst og til slutt, men etter hvert som du øver på dette, vil det også bli enklere. Husk at du alltid må føre kilder i eget arbeid, ikke bare i fagtekster, men også i presentasjoner.

Kilder