Hopp til innhold
Fagartikkel

Anabole steroider

Hva er egentlig anabole steroider? Hvorfor velger noen å bruke det?

Hva er anabole-androgene steroider (AAS)?

Anabole-androgene steroider er kunstig framstilte kjønnshormoner som har den samme effekten i kroppen som det mannlige kjønnshormonet testosteron. Anabol betyr "oppbyggende effekt", og androgener er en fellesbetegnelse på mannlige kjønnshormoner. Testosteron er det viktigste kjønnshormonet hos menn. Østrogen og progesteron er de kvinnelige kjønnshormonene. Både menn og kvinner produserer både mannlige og kvinnelige kjønnshormoner. Menn produserer mer testosteron og mindre østrogen, kvinner produserer mer østrogen og mindre testosteron.

Testosteron – både androgen og anabol effekt

Når gutter kommer i puberteten, produserer kroppen mer testosteron. Dette fører til skjegg, kroppshår og stemmeskifte i tillegg til vekst og utvikling av kjønnsorganer. Dette er den androgene effekten av testosteronet. I tillegg har testosteron en anabol effekt som gjør at musklene vokser raskere.

De som starter med AAS, er spesielt ute etter den anabole effekten fordi den bidrar til økt muskelvekst ved trening. Den androgene effekten av testosteronet er allikevel ikke til å unngå.

Påstand: Det er ingen risiko om du bruker AAS "riktig"

Diskuter med en medelev. Hva tenker dere om denne påstanden?

"Riktig" bruk av AAS betyr

  • rene produkter

  • små doser

  • bruk av "post cycle therapy" (PCT) mellom kurene

  • å ikke bruke alkohol/narkotika samtidig

  • å ha sterk psyke fra før

Tre faser ved steroidbruk som de aller fleste brukere opplever

Fase 1 – oppstart

  • Dette er vanligvis en positiv periode for brukeren selv.

  • Brukeren kan føle seg oppstemt og få økt selvtillit, energi og seksuallyst. Brukeren får raskt framgang i treninga.

Fase 2 – midt i kuren

  • Brukeren vil sannsynligvis ha nedsatt impulskontroll, negativ atferd og mindre empati.

  • Familie og kjærester slår ofte alarm i denne fasen.

Fase 3 – etter og mellom kurer

  • Brukeren vil ha lite energi, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser og/eller redusert selvtillit. Hen kan også bli deprimert.

  • Mange unngår sosiale aktiviteter som følge av punktet over.

  • Mange starter på en ny kur når de kommer i denne fasen fordi de ikke orker denne nedturen.

Undergrunnslaboratorier

Produksjonen av legemidler er svært strengt kontrollert og skjer i lukkede, hygieniske laboratorier av personer med farmasiutdanning. Pasientsikkerhet er sentralt. Til sammenlikning skjer ikke produksjonen av AAS og andre dopingpreparater på samme måte.

Det er avdekket ved flere anledninger at falske dopingpreparater har blitt produsert i Norge med importert råstoff og utstyr. Disse preparatene har blitt produsert under uhygieniske forhold, gjerne i garasjer eller kjellere av personer uten farmasiutdanning. Her er ikke pasientsikkerheten vesentlig; i stedet er det viktigst å tjene mest mulig penger på produksjonen. Resultatet blir "urene" produkter med stor infeksjonsfare ved bruk.

Ordliste

Atrofi: reduksjon (motsatt av hypertrofi)

Amenore: manglende menstruasjon

Fertilitet: fruktbarhet, evnen til å få barn

Seneruptur: avriving av sener, helt eller delvis

Gynekomasti: forstørring av ett eller begge bryster hos gutter/menn forårsaket av at kjertelvevet øker

Hypertrofi: økning, cellene blir større (motsatt av atrofi)

Impotens: det å ikke ha evnen til å få ereksjon

Skal jeg ta sjansen på å prøve AAS?

Det er vanskelig å svare på hvordan hver og en vil reagere på AAS fordi vi er ulike individer med ulikt genmateriale. Når du starter, hvor gammel du er når du starter, mengden du inntar, og hvilket preparat du tar, er noe av det som påvirker hvordan du vil reagere. Allikevel er genene dine avgjørende, og det kan man ikke forutsi. I tillegg er det viktig å huske på at dette ikke er et preparat fra apoteket, men kanskje noe som er blandet i en kjeller, og ingen har sikret at preparatet faktisk inneholder det som står på pakken. Bivirkningene opptrer ulikt fra individ til individ, og på ulike tidspunkter.

Til sammenlikning vil en lege som skriver ut en resept på et legemiddel, ta utgangspunkt i helsetilstanden din når hen velger hvilket legemiddel og hvilken dosering du skal ha. Her spiller alderen din, vekten din og sykdomshistorien din inn, og hen vil også ta hensyn til om du eventuelt tar andre medisiner. Legen vil også følge deg opp for å se hvordan du reagerer på medisinen du har fått. Den samme individuelle tilpasningen og oppfølgingen får du ikke når du bruker AAS.

Hvem bruker doping?

Det er gjerne mennesker som har opplevd vanskelige ting i livet som starter med doping. Dette kan skyldes psykiske utfordringer som for eksempel mobbing, omsorgssvikt, dødsfall, sykdom eller andre ting som vedkommende opplever som en krise i livet. Andres nedsettende kommentarer om egen kropp er også noe som kan lede til tanker om å endre på kroppen og å ta i bruk doping for å nå disse målene.

Målet med dopingbruken er blant annet å bli sett, få bekreftelser, ta igjen, beskytte seg eller å dekke over vonde følelser.

Risikofaktorer som kan føre til dopingbruk:

  • misnøye med kroppen og lav selvfølelse

  • et ønske om økt muskelmasse

  • en oppfatning av at andre bruker doping, og at det er høy aksept for å dope seg i samfunnet

  • overdreven bruk av kosttilskudd

  • livskriser

Rundt to–tre prosent av norske ungdommer og unge voksne bruker doping i dag.

Går det an å få framgang i treningen uten å dope seg?

Det er absolutt mulig å få framgang i treningen uten å bruke doping, og kroppen har flest fordeler ved å trene uten doping. Det beste for å få treningsframgang er å ha kunnskap om trening, kosthold og restitusjon. Det lønner seg også å ha gode rollemodeller. Du kan lese mer om trening og kosthold i lenkene under. Du kan også spørre kroppsøvingslæreren din.

Ressurser om trening

Ressurser om kosthold


Podkast

Under finner du en podkast fra Antidoping Norge.

Logoen til Antidoping Norge. På midten står det Antidopingpodden. Grafikk.

Joachim brukte anabole steroider i over åtte år

Har du noen gang snakket med en person som har brukt anabole steroider? Joachim fra Oslo startet i slutten av tenårene da en kompis på det lokale treningssenteret spurte om han var interessert i å få ...

0:00
-0:00
Podkast: Antidoping Norge / CC BY-SA 4.0

Film om hvordan man kan hjelpe en venn som bruker doping (1:15)

Video: Antidoping Norge / CC BY-SA 4.0

Film om hva SARM-er er (0:54)

Video: Antidoping Norge / CC BY-SA 4.0

Film om hvordan man kan se at noen bruker doping (0:55)

Video: Antidoping Norge / CC BY-SA 4.0

Film om hva man gjør hvis man mistenker at noen bruker doping (0:41)

Video: Antidoping Norge / CC BY-SA 4.0

Kilder

Antidoping Norge. (u.å.). Post cycle therapy (PCT). Hentet 23. juni 2022 fra https://www.antidoping.no/kunnskap-og-ressurser/post-cycle-therapy-pct

Berg, J. P. (2022, 30. juni) Kjønnshormoner. I Store norske leksikon. https://sml.snl.no/kjønnshormoner

Nasjonal kompetansetjeneste for TSB. (2017, 31. januar). Hva er anabole steroider, og hvordan virker det i kroppen? [Video]. https://youtu.be/XjVguTWqk9A

Nasjonal kompetansetjeneste for TSB. (2017, 31. januar). Anabole steroider: kjønnsspesifikke virkninger [Video]. https://youtu.be/l6m4Fz-yQPc

CC BY-SA 4.0Skrevet av Cathrine Dunker Furuly og Antidoping Norge. Rettighetshaver: Antidoping Norge
Sist faglig oppdatert 15.06.2022