Omstilling

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: forsaken-art

Bærekraft, teknologi og digitalisering er sterke krefter som driver omstilling i dag. Dette er generelle trender fordi hele samfunnet påvirkes av denne utviklingen, uavhengig av bransje. Men omstillinger kan også være et resultat av endringer som kun gjelder noen få bransjer eller yrkesgrupper. Andre årsaker til omstilling kan være:

• nye lovkrav
• felles målsetninger
• fusjon/oppkjøp
• konkurransekraft
• etterspørsel fra kunder

Sikkerhetsbransjen er et eksempel på en bransje som har måttet omstille seg på grunn av endrede lovkrav fra myndighetene. Lov om vaktvirksomhet skal sikre kvaliteten på vektertjenestene og har blitt revidert blant annet fordi politiet og vekterne nå jobber tettere sammen.
Du kan lese vaktvirksomhetsloven hos lovdata.no.

I Norge som første land i verden har sikkerhetsbransjen og politiet inngått en intensjonsavtale om samarbeid. Det er en foreløpig avtale hvor partene har som mål (intensjon) å forhandle seg fram til en endelig avtale. Avtalen innebærer blant annet at politiet og vektere har jevnlige møter for å utveksle informasjon.

For at samarbeidet med politiet skal fungere best mulig, er det stilt høyere kompetansekrav til vektere. Kompetanse handler om kunnskap, forståelse og ferdigheter. En vekter må kunne kommunisere godt, takle konflikter uten å bruke makt, ha grunnleggende kjennskap til rettigheter i tillegg til å ha god forståelse for andre kulturer. Videre må både vektere og politi ha en god forståelse for hverandres roller og arbeidsoppgaver. Som et resultat av dette har sikkerhetsbransjen blitt mer profesjonell.

Klimamål er et annet eksempel på hvorfor bransjer og næringsliv må omstille seg og bli mer bærekraftige.

Visste du at det er et internasjonalt mål at klodens gjennomsnittstemperatur ikke skal øke med mer enn to grader sammenlignet med tiden før den industrielle revolusjon? Altså før midten av 1800-tallet!

Eller var du klar over at Norge har som mål å være et lavutslippssamfunn i 2050? I lavutslippssamfunnet er klimasporene som hver nordmann etterlater seg, helt nede i halvannet tonn CO2 per år. Det innebærer at vi må kutte rundt 90–95 prosent av alle utslipp i landet vårt. Hvis vi skal nå disse målene, betyr det endring for alle.

I enkelte norske fjorder er cruisetrafikken et stort miljøproblem. Under kan du lese om hvordan lokale målsetninger og bestemmelser har tvunget cruiseselskapene til å omstille seg.

Som følge av at kommuner og steder langs kysten vår ikke lenger vil ha forurensning i fjordene sine, har de begynt å kreve at skip som kommer på besøk, må gå på batteri. Det samme gjelder turistbusser. Nå krever mange at bussene må gå på biodrivstoff, altså drivstoff som ikke er framstilt av olje eller kull, eller være elektriske.

Her dreier det seg altså om omstilling for flere. Kommunene har vedtatt nye krav og laget nye rutiner for hvordan de skal sjekke at kravene blir fulgt. Reiselivsoperatørene må kanskje bruke nye leverandører når de skal ha nye båter og busser.

Dette fører til at de som produserer framkomstmidlene, også må omstille seg. Energien bussene og båtene trenger, må lages på en ny måte. En omstilling får ofte det vi kaller ringvirkninger, det vil si at flere blir berørt.

Teknologi, digitalisering og automatisering er en viktig årsak til at bransjer må omstille seg i dag.

Du har sikkert hørt mye snakk om at teknologiske løsninger kommer til å overta mange arbeidsoppgaver som tidligere har blitt utført av mennesker. Selvbetjente kasser i butikker er et eksempel på dette. Digitalisering av administrative oppgaver som lønn, arkiv og helpdesk på et kontor, er et annet. Når disse tjenestene blir digitalisert, vil de utføres automatisk.

Det som er spesielt med den teknologiske utviklingen, er at den skjer i et høyt tempo og fører til store forandringer. For mange bedrifter er det å endre seg for å utnytte teknologien bedre en prosess som aldri slutter. For oss som arbeidstakere betyr det at vi må tilegne oss ny kompetanse stadig oftere, og vi må være forberedt på å utføre andre arbeidsoppgaver enn det vi har gjort før.

Om få år kan for eksempel en av arbeidsoppgavene til en vekter være å styre en drone som overvåker store, uoversiktlige områder. Fordi vi handler mer og mer på nett, blir det færre mennesker som jobber i den fysiske butikken, men flere som jobber med kundeservice, markedsføring, distribusjon og logistikk. Automatiske kasseløsninger, det vil si kasser uten betjening, frigjør arbeidskraft til andre oppgaver.

Tenk deg at du er på jobb i en klesbutikk. Inn kommer en kunde du aldri har sett før, men likevel vet du at hun heter Lise, bruker størrelse medium og elsker T-skjorter, svarte jeans og store øredobber.

Samarbeider du med en robot, eller rettere sagt en kunstig intelligens, er dette din nye arbeidshverdag. Kunstig intelligens kjenner igjen ansikter og kan koble dette sammen med data som forteller hva en kunde har sett på eller kjøpt tidligere. Denne informasjonen kan du bruke til å yte super service og gi Lise en spesiell opplevelse. Da kommer hun tilbake en annen gang. Selve kjøpet gjør hun antakelig på nett.

I butikken i eksempelet over er ny teknologi et resultat av en omstillingsprosess. Siden handling i stor grad foregår på nett, er mange av kundene som oppsøker en fysisk butikk, mer interessert i selve opplevelsen enn produktene. Butikken endret seg for å møte dette behovet.