Eldre og legemidler

I de senere år har man blitt mer oppmerksom på at mange eldre får legemidler det ikke er hensiktsmessig for dem å bruke. Med uhensiktsmessig bruk av legemidler mener man at risikoen ved å bruke legemidlet er større enn nytteverdien. Det finnes med andre ord ikke "en pille for alt som er ille", og noen ganger er ulempene med et legemiddel større enn plagen man forsøker å behandle.

En annen utfordring er å skille mellom symptomer på sykdom, naturlige aldersforandringer og bivirkninger. Dette kan resultere i at pasienten ender opp med å bruke flere ulike legemidler enn strengt tatt er nødvendig. Det er derfor svært viktig at du som helsefagarbeider er observant når en pasient starter opp med et nytt legemiddel. Du må observere om legemidlet har effekt, og om det gir bivirkninger.

Eldre har ofte flere sykdommer og plager, og de kan som følge av dette gå til ulike leger. Dette kan resultere i at eldre behandles med legemidler mye lenger enn det som var tenkt.

En viktig indikator på uhensiktsmessig legemiddelbruk er antall legemidler. Bruk av mange legemidler øker i tillegg risikoen for bivirkninger og interaksjoner med andre legemidler.

Bruk av mange forskjellige legemidler øker også faren for at man bruker legemidlene feil. Tekniske problemer kan være én årsak til feil bruk. Brukeren kan ha vanskeligheter med å åpne pakninger med barnesikring. Personer med artrose, leddgikt, lammelser eller skjelvinger er spesielt utsatt. Insulinsprøyter, øyedråper og ulike inhalasjonsapparater kan også være spesielt problematiske for eldre å administrere.

Nedsatt syn eller hørsel kan bidra til at informasjon om legemiddelbruk ikke oppfattes. I tillegg kan svekket hukommelse være en utfordring ved legemiddelbruk. På grunn av dette er det viktig at vi kjenner til hvilke utfordringer hver enkelt pasient har, slik at hjelpe- og støtteapparatet i pleie- og omsorgstjenesten kan sette inn tiltak for at legemiddelbehandlingen skal bli best mulig for pasienten.

Ved økende alder endres kroppssammensetningen og organenes funksjon. Organene i kroppen er utstyrt med ulik reservekapasitet og evne til å tilpasse seg både aldring og sykdom. Aldersforandringer oppstår med bakgrunn i genetiske forutsetninger og miljøet vi lever i og utsettes for gjennom livet. I grove trekk skjer det celleskader som ikke blir reparert, og som derfor fører til celledød. Det medfører i sin tur at organer skrumper, med redusert organfunksjon som konsekvens. Disse endringene påvirker hvordan kroppen reagerer på legemidler.

Nyrer og lever

Den største endringen er redusert evne til å skille ut legemidler via nyrene. Svært mange legemidler skilles ut via nyrene, og denne endringen har derfor stor betydning. En 80-åring har halvert nyrefunksjon i forhold til en 20-åring! Leverens evne til å omdanne legemidler reduseres også. Reduksjonen i kroppens evne til å kvitte seg med legemidler kan føre til for høy dose, noe som gir bivirkninger eller forgiftninger. Eldre trenger derfor ofte lavere doser av et legemiddel enn andre voksne.

Evnen til å kompensere

I tillegg svekkes kroppens evne til å kompensere kraftige effekter av legemidler. For eksempel har eldre mindre muskelmasse enn yngre, og svimmelhet og lavt blodtrykk vil ofte føre til fall – gjerne med store konsekvenser for den eldre. Du som helsefagarbeider må derfor være ekstra oppmerksom på blodtrykksbehandling hos eldre.

Tørstefølelse

Eldre får ofte redusert tørstefølelse med alderen, og derfor vil de kanskje ikke selv be om vann eller drikke nok. Mange får behandling med vanndrivende legemidler, og da er risikoen stor for at de kan bli dehydrerte og få andre komplikasjoner som for eksempel lavt blodtrykk, svimmelhet eller obstipasjon.

Tørre slimhinner

I tillegg til redusert tørstefølelse har de eldre ofte tørre slimhinner. Munntørrhet er et eksempel på dette, og det kan føre til forsinket effekt av legemidler som skal løses opp i munnhulen for å virke, eller at tabletter setter seg fast i svelg eller spiserør. For å forhindre dette er det viktig at pasienten får drikke rikelig med vann litt før og ved inntak av legemidlene.

Hjernen

Legemidler som virker i hjernen, tas lettere opp hos eldre, og de skilles ofte langsommere ut. Eksempler på slike legemidler er sovemedisiner og beroligende eller antidepressive legemidler. Dette kan resultere i en "opphopning" av legemidlene i hjernen og økt risiko for bivirkninger. Eksempler på bivirkninger av legemidler som påvirker hjernen, er redusert reaksjonsevne, økt døsighet og forvirring. Disse bivirkningen kan ofte forveksles med utvikling av sykdom som for eksempel demens.

Romskaug, R. & Bakken, M. S. (2020, 7. januar). Eldre og legemidler. Norsk Legemiddelhåndbok. Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. https://www.legemiddelhandboka.no/G10/Eldre_og_legemidler

Wang-Hansen, M. S. (2020, 31. januar). Eldre og legemidler. Kompetansebroen. https://www.kompetansebroen.no/article/eldre-og-legemidler?o=ahus