Pasientens talerør

For å kunne oppfylle rollen som pasientens talerør er det nødvendig at helsefagarbeideren har gode kunnskaper. Helsefagarbeideren må vite hvem det er naturlig å kontakte dersom pasienten uttrykker et behov, og hvordan et eventuelt problem kan løses. Som helsefagarbeider har du mye og bred kompetanse, men alle yrkesgrupper har sine spesialfelter. For at pasienten skal få så god pleie og omsorg som mulig, er det viktig at du er bevisst på begrensningene i din egen kompetanse.

Å observere og rapportere er en viktig del av helsefagarbeiderens arbeidsoppgaver. Som pasientens talerør skal du også rapportere pasientens behov videre til andre fagpersoner i pleieteamet. Dette kan være behov pasienten selv forteller at han eller hun har, eller behov som du som helsefagarbeider observerer ut fra din fagkunnskap.

• Pasienten er ikke i stand til å uttrykke sine egne behov på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Dette kan for eksempel være pasienter med afasi eller bevisstløse pasienter.
• Pasienten har ikke tilstrekkelig kunnskap til å vite hva som er kvalitetsmessig best pleie eller behandling. For eksempel har ikke pasienten kjennskap til de hjelpemidlene som finnes.
• Pasienten er ikke klar over de rettigheter han eller hun har for eksempel når det gjelder klageinstanser, retten til fritt sykehusvalg eller behandlingsgarantier.
• Pasienten er redd for å være til bry, og velger derfor å ikke komme med sine ønsker og behov. For eksempel ser pasienten at de ansatte har det travelt, og han eller hun lar derfor være å be om drikke eller hjelp til å kjøpe avisa.
• Pasienten er engstelig for at eventuelle klager kan påvirke pleiekvaliteten. For eksempel kan pasienten være redd for å bli oppfattet som en "vanskelig" pasient hvis han eller hun uttrykker at vedkommende ikke er fornøyd med stellet en pleier gir. Det fryktede resultatet er at pleierne da ikke skal gi god omsorg.
• Pasienten føler seg maktesløs. I institusjoner kan det være fagpersoner, rutiner og et fagspråk som pasienten ikke føler seg hjemme i. Det kan gi pasienten en følelse av avmakt og avhengighet, og det kan gi de ansatte ved institusjonen en utilsiktet maktposisjon.

Pårørende

Pårørende er en viktig ressurs. Det er gjerne de som kjenner pasienten best, og de kan gi verdifull informasjon. Pårørende kan tolke og uttrykke pasientenes behov og slik bidra til at behovene dekkes på best mulig måte.

Pårørendegrupper

Pårørende ved mange sykehjem og omsorgssenter har dannet pårørendegrupper. Disse gruppene består av frivillige pårørende som har tatt på seg å være talerør for pasientene. Pårørendegruppene tar opp forhold ved institusjonene som de mener kan bedres, de holder informasjonsmøter om ulike lidelser og arrangerer hyggekvelder.

Pasient- og brukerorganisasjoner

Det finnes et stort antall ulike brukerorganisasjoner. Organisasjonene er sammenslutninger av pasienter eller pårørende som har felles interesser som følge av en sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Pasient- og brukerorganisasjonene arbeider for å bedre kunnskapene til pasientene og de pårørende om den aktuelle sykdommen, og for å sikre pasientenes rettigheter i samfunnet.

Pasient- og brukerombud

Det er ansatt pasient- og brukerombud i alle landets fylker. Pasient- og brukerombudet kan bistå pasienter og pårørende med å vurdere enkeltsaker, og det kan gi råd og veiledning om hvordan man bør gå fram videre. Pasientombudene er talerør for pasientene overfor spesialisthelsetjenesten, og de skal arbeide for pasientenes interesser og rettssikkerhet.