Barnehagen

Det første barneasylet i Norge ble startet i 1837 i Trondheim. I løpet av 1800-tallet åpnet flere slike barneasyl andre steder i landet. Asylene skulle ta hånd om fattig barn som streifet omkring i gatene. Etter hvert endret de navn til barnehage, der målet var å gi barn en god start på livet. Barnehagen var inspirert av den tysk pedagogen Fredrick Fröbel, som mente at barnet skulle oppdras i frihet og demokrati, der leken var en viktig del av barneoppdragelsen. I 1975 ble den første barnehageloven vedtatt. I 1996 fikk barnehagen sin første rammeplan, og i 2009 fikk alle barn en lovfestet rett til barnehageplass.

Barnehage er et frivillig tilbud, det er foreldre/hjemmet som bestemmer om de vil at barnet skal gå i barnehagen. Regjeringen har som mål at barnehagen skal være tilgjengelig for alle. Åpningstidene i barnehagen varierer fra barnehage til barnehage.

Fra barnet fyller ett år har det etter søknad rett til barnehageplass. Når barnet har fått barnehageplass, har det plass i barnehagen fram til skolestart. Barn med særskilte behov har rett til prioritet ved opptak.

Ulike typer barnehager

Vi har ulike typer barnehager: avdelingsbarnehage, basebarnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Barnehagen kan være kommunal eller privateid. Barnehagen kan arbeide ut fra spesielle pedagogiske/filosofiske retninger, slik som for eksempel steiner-, montessori- eller Reggio Emilia-barnehager eller frilufts-/naturbarnehager. Alle barnehager skal følge lov om barnehager og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagen som pedagogisk virksomhet

I dag skal barnehager være en pedagogisk virksomhet, med pedagogikk som støtter opp om og bidrar til barns utvikling og læring. Det vil si at det skal være gjennomtenkte planer for det arbeidet man gjør. Barnehagen skal ha en årsplan, og i tillegg skal det utarbeides planer for kortere tidsrom og for ulike barnegrupper etter behov.

Barnehagens innhold

Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek og fremme læring og danning. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Lek er arena for barns utvikling og læring, for sosial og språklig samhandling. I barnehagen skal det være rom for ulike typer lek både inne og ute.

En barnehagehverdag består av omsorg, trøst, stell, påkledning, veiledning, lek og aktiviteter, glede og humor. De fleste barnehager har faste rutiner for barnehagehverdagen for å skape trygghet for barna. Det kan være faste rutiner for stell og hygiene, mat og måltider, lek, aktiviteter og hvile.

Hvem jobber i barnehagen?

De som jobber direkte med barna, kalles grunnbemanning. I grunnbemanningen inngår pedagogisk leder, barne- og ungdomsarbeider og andre med barnehageerfaring og/eller relevant utdanning. I tillegg kommer styrere, personale til spesialpedagogisk hjelp og personale som gir styrket norskopplæring.

Bemanningen i barnehagen skal være tilstrekkelig slik at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal minst ha én pedagogisk leder per 14–18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7–9 barn når barna er under tre år. Ifølge barnehagelovens § 17 a skal pedagogisk leder ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanningen er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barna regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år.