Tiltak mot miljøgifter
Mange land jobber sammen for å få ned bruk og utslipp av kjente miljøgifter. I dag er mange miljøgifter forbudt, og utslippene av andre har gått ned, men samtidig kommer det nye stoffer til.
Internasjonalt samarbeid er også viktig fordi stoffer som slippes ut et sted, kan ende opp i et annet land i en helt annen del av verden. Et eksempel er funn av DDT og PCB i isbjørn på Svalbard. Disse stoffene har kommet hit med hav- og vindstrømmer.
Selv om utslippet av miljøgifter er lavere i dag enn på lenge, så vil mange av miljøgiftene være i lufta, vannet og jorda i mange år etter at de ble sluppet ut. Både myndigheter og enkeltpersoner må ta forholdsregler, slik at vi utsettes for så lite miljøgifter som mulig.
Mattilsynet setter opp såkalte grenseverdier for ulike stoffer. Hvis mengden stoff du får i deg er mindre enn den anbefalte grenseverdien, så er risikoen for å bli syk liten. For noen stoffer har man ikke satt noen grenseverdi fordi man er usikker på om folk tåler noe som helst av stoffet. Dette gjelder for eksempel bly.
Vi som forbrukere trenger ikke å forholde oss til ulike grenseverdier i det daglige. De brukes ved kontroll av matvarer fra inn- og utland, slik at de varene vi kjøper i butikken skal være så trygge for oss som mulig. Riktignok er det selvsagt ikke mulig å kontrollere alle varer til enhver tid.
Hvor farlig et stoff er, kommer an på hvor mye av stoffet du eksponeres for og i hvor lang tid. Selv om vi omtaler bly som et giftig stoff, så betyr ikke det at du vil dø med en gang hvis du får i deg litt bly. Det kommer an på hvor mye du får i deg og hvor lenge dette foregår.
Noen stoffer er nødvendige for kroppen i små mengder, men skadelige hvis vi får i oss for mye. Dette gjelder for eksempel vanlig bordsalt og vitamin A. Andre stoffer er ikke nødvendige, men kroppen kan tåle en viss mengde av dem.
Faktorer som påvirker giftvirkningen av et stoff kan være
- dose (konsentrasjon eller mengde)
- hvor giftig stoffet er (hvor mye som skal til før en giftvirkning vises)
- hvordan man får stoffet i seg
- alder
- tilvenning
- individuelle faktorer (toleransen for giftvirkningen til stoffer kan variere mye)
På nettstedet matportalen.no gir Mattilsynet råd om hvilken type mat du bør unngå. Rådene vil variere med alder, livssituasjon og hvor man bor i landet.
Noen av rådene er at
- du ikke bør spise stor ferskvannsfisk på grunn av kvikksølvinnhold
- du bør begrense inntaket av viltkjøtt med blyrester
- barn under ti år bør ikke spise lever som middagsmat på grunn av kadmiuminnholdet
- risdrikk og riskaker til små barn bør unngås på grunn av innhold av arsen
CE-merking
Produkter som tilfredsstiller minstekrav til helse, miljø og sikkerhet, har CE-merket. Dette gjelder produkter som leketøy og elektriske produkter.
For at man skal kunne bruke Svanemerket på et produkt, blir det stilt strenge krav til innholdet av helse- og miljøskadelige stoffer. I denne sammenhengen brukes merket gjerne på kosmetikk og rengjøringsmidler.
EU Ecolabel – "Blomsten"
EU Ecolabel brukes i EU og fungerer på samme måte som Svanemerket. Du finner dette merket på produkter i Norge også, fordi det er en del av EØS-avtalen.
I økologisk landbruk bruker man ikke kjemiske sprøytemidler til bekjempelse av ugress og skadedyr. Rester av sprøytemidler kan spres til vann, luft og jord og påvirker plante- og dyreliv.
Folkehelseinstituttet. (2015, 16. september). Faktaark om bly i mat og miljø. Hentet fra https://www.fhi.no/ml/miljo/miljogifter/fakta/bly-i-mat-og-miljo---faktaark/
Matportalen. (2018, 18. november). Miljøgifter. Hentet fra https://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/miljogifter/
Standard Norge. (2019, 10. juli). CE-merking. Hentet fra https://www.standard.no/standardisering/ce-merking/
Spillum, B. J. (2019, 8. mai). Forgiftning. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/forgiftning