Telefonintervju
Du har sikkert opplevd å bli ringt opp av et markedsundersøkelsesbyrå og fått spørsmålet om de kan få snakke med «den eldste i husstanden», eller «den som sist hadde bursdag». Det finnes både private og offentlige organisasjoner som har spesialisert seg på spørreundersøkelser om en hel rekke forskjellige tema. TNS Gallup er den største private organisasjonen i Norge som foretar slike intervjuer, mens Statistisk Sentralbyrå er den viktigste offentlige aktøren på området.
Organisasjonen som foretar intervjuet, velger ut intervjupersonene, som på fagspråket blir kalt respondentene, på grunnlag av forskjellige kriterier, og ringer dem. Intervjuet foregår på en strukturert måte, der spørsmålene blir stilt i en bestemt rekkefølge og intervjuobjektet må velge mellom ulike fastsatte svaralternativer. Alle som blir ringt opp, får de samme spørsmålene, slik at svarene kan sammenlignes og systematiseres. På denne måten blir dataen som innhentes, til verdifull informasjon som kan danne grunnlaget for avgjørelser og planer i organisasjonen.
Du har sikkert vært med på telefoniske spørreundersøkelser selv, og da vet du at svaralternativer kan kategoriseres på ulike måter. For eksempel skal du svare med et tall når du får spørsmålet: «På en skal fra 1–6, hvor fornøyd var du med servicen som ble gitt av resepsjonisten på hotell x?» Blir du derimot spurt: «Hvor enig er du i utsagnet helsetjenester skal være gratis?» får du mest sannsynlig oppgitt svaralternativer som helt enig, ganske enig, litt enig, hverken enig eller uenig, litt uenig, ganske uenig, helt uenig. Noen spørsmål tillater kun svarene ja, nei, vet ikke, og noen spørsmål i et telefonintervju kan være åpne slik at du med egne ord skal forklare din holdning eller mening.
Det er viktig å lage hensiktsmessige svaralternativer slik at man får den informasjonen man faktisk har behov for. Faste svarkategorier har ellers den fordelen at svarene lett kan omgjøres til tall. På denne måten blir store datamengder håndterbare og kan komme til nytte i analyse og planlegging.
De fleste mennesker i dag har en telefon, og telefonintervjuet er derfor en enkel måte å nå intervjuobjektene på. Dessuten er telefonintervjuet en rask og rimelig metode for datainnhenting. Det tar relativt kort tid, og intervjueren får svar der og da – i motsetning til for eksempel postale intervjuer der man først må sende ut spørreskjema og deretter vente til intervjuobjektet har sendt tilbake skjemaet i posten. I en samtale er det også enkelt å oppklare misforståelser underveis. I et skriftlig intervju derimot er intervjuobjektet nødt til å tolke spørsmålene på egen hånd, slik at risikoen for misforståelser er større.
Ulempen med telefonsamtaler, sammenlignet med samtaler ansikt til ansikt, er først og fremst at vi ikke ser kroppsspråket til intervjuobjektet, og da er det vanskeligere å bedømme om vedkommende svarer oppriktig. Dessuten er det mange respondenter som synes det er lite interessant å bli intervjuet, og som dermed forter seg med å svare for å bli ferdig. Svarene man da får, kan være upresise eller til og med uriktige.