Oppgaver og aktiviteter

Velferdsteknologi

Her finner du noen oppgaver som går inn under læreplanmålet "eleven skal kunne gjere berekningar knytte til velferdsteknologi som har med økonomi å gjere
".

4.5.1

Noen eldre personer bor på sykehjem fordi de lider av kognitiv svikt. Hvis de bor hjemme alene, er det fare for at de kan gå seg vill. Mange av disse kan fortsette å bo hjemme, hvis de får ulike tjenester fra kommunen som hjemmehjelp og en trygghetsalarm som kan spore dem hvis de er ute.

a) I Bergen har de disse satsene i 2020. Tallene er hentet fra Bergen kommunes nettsider:

Digital trygghetsalarm pr måned	Pris i kroner
Inntekt under 199 716 (2G)	228
Inntekt over 199 716 (2G)	310

Hvor mye må en person som har en inntekt på 250 000 kr i året, betale årlig for trygghetsalarm?

Løsningsforslag

Vi ser at denne inntekten er over 2G, dermed skal brukeren betale 310 kr per måned. Vi ganger med 12:

$310 \frac{kr}{mnd} \cdot 12 mnd = 3 720 kr$

b) Finn ut hva de eldre i din kommune må betale i egenandel for trygghetsalarm per år.

Løsningsforslag

Søk på din kommunes nettsider.

c) Undersøk og lag en sammenligning av hva det koster for trygghetsalarm i de fire største byene i Norge.

Løsningsforslag

De fire største byene i Norge er Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Jeg sammenligner her tallene fra 2020 og framstiller disse tallene i et stolpediagram i regnearket Excel:

Tabellen viser månedspris for trygghetsalarm i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. I Oslo er alarmen gratis for dem med inntekt under 3G og koster 245 kr for dem med høyere inntekt. I Bergen koster alarmen 228 kr for dem som tjener under 2G og 310 kr for dem med høyere inntekt. I Trondheim er alarmen gratis, uansett hvor mye du tjener. I Stavanger koster alarmen 210 kr for dem som tjener under 2G, 309 kr for dem som tjener mellom 2G og 3G og 618 kr for dem med høyere inntekt. Skjermutklipp. — Regneark med priser for trygghetsalarm i de fire største byene.

Diagram over månedsprisene på trygghetsalarm i de fire byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. I Oslo er alarmen gratis for dem med inntekt under 3G og koster 245 kr for dem med høyere inntekt. I Bergen koster alarmen 228 kr for dem som tjener under 2G og 310 kr for dem med høyere inntekt. I Trondheim er alarmen gratis, uansett hvor mye du tjener. I Stavanger koster alarmen 210 kr for dem som tjener under 2G, 309 kr for dem som tjener mellom 2G og 3G og 618 kr for dem med høyere inntekt. Illustrasjon. — Diagram over månedspris på trygghetsalarm

4.5.2

Under koronapandemien hadde nesten alle skoleelever hjemmeskole i mange uker. For mange var dette en vanskelig tid. For en del syke barn er dette hverdagen i lengre tid, også når verden ikke er midt i en pandemi. En måte for disse barna å følge med på skolen kan være å ha en liten robot plassert på pulten sin i klasserommet. Et selskap som har disse robotene har satt følgende priser:

1: månedsleie på 2 990 kr. 4G-abonnement er inkludert.

2: årsleie på 18 000 kr. 4G-abonnemnent er inkludert.

3: kjøpe robot selv for 19 000 kr. Her må du betale 650 kr i måneden for et 4G-abonnement.

a) Hva koster dette i året hvis du velger månedsleie?

Løsningsforslag

$2 990 kr \cdot 12 = 35 880 kr$

b) Hva koster det for ett år hvis du velger å kjøpe roboten selv?

Løsningsforslag

$19 000 kr +12 \cdot 650 kr = 26 800 kr$

c) Hvilken løsning vil lønne seg hvis du trenger roboten i to hele år?

Løsningsforslag

Her sammenligner vi det å kjøpe selv med årsleie (siden vi allerede ser at månedsleie er dyrere enn å kjøpe selv):

Årsleie: $2 \cdot 18 000 kr = 36 000 kr$

Kjøpe selv: $19 000 kr + 24 \cdot 650 kr = 34 600 kr$

Vi ser at det lønner seg å kjøpe selv hvis du trenger den i to hele år.

4.5.3

En kommune med cirka 8000 innbyggere har cirka 30 personer med psykisk utviklingshemming, av ulik alvorlighetsgrad, som bor i bolig med tilsyn. Kommunen ønsker å undersøke om såkalt «smarthusteknologi» kan bidra til at de kan spare inn på personalutgiftene i boligene.

Kommunen fikk et tilbud fra et firma som installerer slik teknologi på cirka 28 000 kr per boenhet. I tillegg må bredbåndet oppgraderes, slik at utgiftene per boenhet øker med 250 kr per måned.

a) Hva blir de totale kostnadene det første året?

Løsningsforslag

$30 \cdot (28 000 kr + 12 \cdot 250 kr) = 930 000 kr$

b) Hvor mye må kommunen spare inn i lønnsutgifter for at investeringen skal ha lønnet seg over en femårsperiode?

Løsningsforslag

Vi regner ut hva det koster de første fem årene:

$30 \cdot 28 000 kr + 5 \cdot 30 \cdot 12 \cdot 250 kr = 1 290 000 kr$

4.5.4

Koronasykdommen gjorde at mange sykehjem og andre institusjoner måtte nekte sine beboere å ha besøk. Gjennom denne tiden begynte mange sykehjem å la de gamle kommunisere med sine pårørende gjennom digitale medier. En kommune hadde så god erfaring med dette at de valgte å kjøpe inn nettbrett til alle beboerne på sine sykehjem. Kommunen hadde 200 plasser på sykehjem, og måtte dermed kjøpe inn 200 nettbrett.

a) Kommunen innhenter et anbud på 3 500 kr per nettbrett. Hvor mye må de betale til sammen?

Løsningsforslag

$200 \cdot 3 500 kr = 700 000 kr$

b) Kommunen synes det blir veldig dyrt, og vurderer å kreve inn egenandel på 20 % fra hver beboer. Hvor mye vil kommunen spare på det?

Løsningsforslag

$700 000 kr \cdot 0, 20 = 140 000 kr$

c) Kommunen vurderer også å gi hver beboer 2 500 kr i støtte, slik at hver enkelt kan kjøpe det nettbrettet de ønsker. Hvor mye vil kommunen spare på dette i forhold til de to andre ordningene?

Løsningsforslag

I denne løsningen må kommunen ut med $200 \cdot 2 500 kr = 500 000 kr .$ Dette er 200 000 kr mindre enn om de kjøper inn nettbrettene selv, og 60 000 kr mindre enn om de gir stipend til brukerne.

4.5.5

Miniprosjekt:

En person som flytter på sykehjem, betaler for tilbudet. Utregningen er komplisert og varierer fra kommune til kommune, men en beboer betaler cirka 80 % av sin inntekt. I Bergen kommune er maksimal egenbetaling 43 400 kr per måned i 2020 for opphold på sykehjem. Ulike former for velferdsteknologi kan bidra til at eldre kan bo hjemme med god livskvalitet lenger. Gå til din kommunes hjemmesider, og se om du kan finne ut hvor mye din kommune kan spare, hvis en eldre person kan bo hjemme et ekstra år før det blir nødvendig med institusjon.

CC BY-SASkrevet av Tove Annette Holter.

Sist faglig oppdatert 28.08.2020

Velferdsteknologi

4.5.1

4.5.2

4.5.3

4.5.4

4.5.5

Regler for bruk