Fra et aktivt til et stillesittende liv

Livet som jeger og sanker for omtrent 12 000 år siden var noe annet enn det livet de fleste av oss lever i dag. Det var mange farer som lurte, og menneskene måtte hele tida være på vakt. For å overleve måtte de jakte, fiske og sanke, de måtte lage verktøy, og ofte måtte de bevege seg over store avstander. Det var sjelden trygt å sette seg ned og hvile.

Menneskene kunne gå mange dager uten mat. Når de først fikk tilgang på mat, spiste de store mengder og hadde spesielt lyst på mat med mange kalorier. Energien de fikk i seg som de ikke trengte akkurat da, ble lagret i kroppen. Slik kunne de overleve til neste gang de fikk tak i mat som kunne gi dem energi.

I steinalderen var det veldig praktisk å ha en kropp som lagret overskuddsenergi, slik at man kunne bruke av dette energilageret når man måtte gå mange dager utan mat. Kroppen vår er akkurat den samme som i steinalderen. Den fungerer på den samme måten. Vi har kanskje lært oss noen flere ferdigheter enn de kunne i steinalderen, og i tillegg har atferden og levesettet vårt endret seg. Hjernen, organsystemene og forbrenningen vår fungerer derimot helt likt som i steinalderen. For 12 000 år siden var det lite tilgang på mat og næring, mens nå er det overflod av mat og energi overalt der vi beveger oss i samfunnet.

I dag er vi ikke nødt til å bevege oss for å få tak i det vi trenger, men et liv med lite bevegelse og overflod av mat er ikke tilpasset steinalderkroppen. Vi er skapt for et liv i bevegelse. Alt i kroppen fungerer mye bedre når vi er i bevegelse.

Forskning har de siste 30 årene vist at bevegelse styrker hjernen sine funksjoner. Det blir skilt ut flere kjemiske stoffer i hjernen når vi er i bevegelse. Dette gjør oss blant annet mer oppmerksomme og konsentrerte. Dette henger sammen med hvordan det var i steinalderen. Når mennesket måtte løpe for å overleve, var det viktig at hjernen sine funksjonar var skjerpede.

Den teknologiske utviklingen har gått fort de siste hundre årene. Utviklingen har fått samfunnet framover på mange måter, men vi har også utviklet inaktivitet. Samfunnet er nå tilrettelagt for at ting skal være lettvinte. Vi har maskiner og roboter som gjør det fysiske arbeidet som mennesket gjorde før.

Hjernen vår er lat, det er fordi den er tilpasset livet i steinalderen. Som jeger og sanker var det lurt å hvile for å hente krefter når man kunne. Om vi ikke trenger å bevege oss, vil hjernen helst hvile. Det kan derfor være vanskelig å komme seg ut på ei treningsøkt, men om du kjenner til motkreftene, er det enklere å jobbe mot dem og likevel komme seg ut.

På sida Fysisk aktivitet (NDLA) kan du lese mer om hva som skjer i kroppen når vi er aktive.

Hjelle, O. P. (2018). Sterk hjerne med aktiv kropp. Kagge forlag.