Historikk
Som vinland var nok Østerrike på høyden for cirka hundre år siden da Wien var hovedstad i det østerriksk-ungarske keiserdømmet. Siden fikk vineksporten og landets gode rykte en knekk med vinskandalen i 1985. En del mennesker ble syke av å drikke søte viner. Ved analyse fant en ut at de var tilsatt glykol (frostvæske). Dette var gjort for å få det til å se ut som om vinene inneholdt mer sukker enn de egentlig gjorde. Noen produsenter så på denne måten en mulighet for rask fortjeneste siden det er sukkermengden som bestemmer kvalitetsklassen. Det er imidlertid ingen fare med østerriksk vin nå, det sørger streng kontroll fra myndighetene for.
Cirka 75 prosent av vinproduksjonen er hvitvin, og selv om rødvinen ikke har vært særlig kjent, blir det nå produsert noen absolutt brukbare eksempler.
Vinlov
Vinloven er i stor grad lik den tyske, men har enkelte særtrekk. Viner i kategorien kabinett er alltid tørre, mens spätlese kan være både tørre og søtlige. I Østerrike har man en betegnelse, ausbruch, som ligger mellom beerenauslese og trockenbeerenauslese. Det blir også laget en vin som kalles strohwein, der druene er blitt tørket på stråmatter i minst tre måneder.
Østerrike har DAC
DAC er forkortelse for Districtus Austriae Controllatus. Dette tilsvarer omtrent systemene med AOP (tidligere AOC) i Frankrike og DOC i Italia, og er et uttrykk for en statlig kontrollert opprinnelse av vinen.
Regioner
Landet deles inn i fire regioner med diverse underdistrikter. Alle ligger øst i landet.
Niederösterreich
Regionen Niederösterreich er den største og ligger lengst mot nord. Den strekker seg langs elven Donau og omgir Wien, som er en egen vinregion. Kjente navn er blant annet Krems, Weinviertel og Wachau. Det produseres mye god tørr hvitvin, men de søte er også godt representert. Østerrikes Grüner Veltliner-vin er meget god i disse områdene, men også rieslingvinen er bra. I regionens sørligste område, Baden, lages det en del brukbar rødvin.
Burgenland
Burgenland er den nest største regionen og ligger sørøst i landet, mot grensen til Ungarn. Her blir temperaturen høyere, og med en del fuktighet er det gode forhold for edelsøte viner. Mye brukte druer er Müller-Thurgau, Rheinriesling, Welschriesling ("Italiensk Riesling") og Muskat-Ottonel. Også her lages noe rødvin.
Vinene som lages i Steiermark og Wien, er nok noe enklere enn de ovennevnte, men selvfølgelig kan det finnes bra vin. Om du kommer til Wien, bør du prøve Heurige, som er byens vin. Heurige betyr egentlig «dagens» vin, men betegnelsen brukes om årets vin, altså vin som er helt ung og inneholder litt karbondioksid. Den selges på vertshusene som ligger i utkanten av byen. Her er det vinkos og god stemning. Du kan ta buss eller trikk ut til vinområdene. Prøv det!
Druen Grüner Veltliner
Østerrikes «store» og spesielle drue er Grüner Veltliner. Vinen er oftest tørr og gir en frisk, fruktig smak. De beste druene gir en litt pepperaktig smak. Jevnt over har hvitvinene noe mindre syre enn de tyske, men med det i bakhodet har de omtrent den samme anvendelsen. En del kan gjerne sammenlignes med viner fra Baden eller Rheinhessen-Pfalz.
I Østerrike og østlige land i Europa brukes det to Riesling-typer: Rheinriesling som er den tyske, og Italiensk Riesling som er en slektning. Den gir noe enklere vin.
