Trepartssamarbeidet
De forskjellige organisasjonene som representerer arbeidstakere og arbeidsgivere, jobber sammen med staten for en utvikling av samfunnet og en regulering av arbeidslivet. Vi sier også at trepartssamarbeidet er et av tre bein i den nordiske samfunnsmodellen, sammen med blandingsøkonomien og velferdsstaten.
At flest mulig er i jobb og tjener nok til at de kan forsørge seg selv og betale skatt, er en sentral verdi i velferdsstaten. Mye av samarbeidet i trepartssamarbeidet handler om lønn og forhandlinger om lønn og andre reguleringer av arbeidslivet. Her handler det både om rettigheter og plikter.
Hvert år har vi lønnsforhandlinger, men når organisasjonene forhandler, handler det også om noe mer. Vi kaller det tarifforhandlinger. Tariffavtalene som det forhandles om. handler også om arbeidstid, oppsigelsesfrister, ferie, pensjon m.m.
Under tarifforhandlinger forhandler arbeidstakerorganisasjonen og arbeidsgiverorganisasjonene. Hvis disse organisasjonene ikke blir enige, kan staten gripe inn – først med mekling, så med lønnsnemd. Ved frivillig lønnsnemnd lar partene en statlig nemnd bestemme utfallet av konflikten mellom dem. Staten kan også bruke tvungen lønnsnemd dersom liv, helse eller andre samfunnsmessige verdier står på spill. Da overkjører staten både arbeidstakerne og arbeidsgiverne for å få en løsning på konflikten. Tvungen lønnsnemnd brukes stort sett bare i forbindelse med streik.
Det er ikke bare ved lønn og tarifforhandlinger at vi har et trepartssamarbeid i Norge. Organisasjonene arbeider sammen med den en hver tid sittende regjering i arbeidsliv- og pensjonpolitisk råd. Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, kalt IA-avtalen, er noe arbeidslivsorganisasjonene og staten har blitt enige om. Denne avtalen blir videreutviklet og forhandlet om på nytt med jevne mellomrom. Inkluderende arbeidsliv handler om å skape et arbeidsliv hvor alle har en plass, gjennom blant annet å forebygge sykefravær.