Hopp til innhold

Fagartikkel

Stomi og stomipleie

På grunn av medisinske framskritt har de fleste pasienter i dag en midlertidig stomi framfor en permanent stomi. De fleste pasientene lærer seg å stelle stomien selv, men ofte trenger de litt bistand og veiledning i startfasen.

LK20LK06
Helsepersonell som demonstrerer stomiutstyr for en sengeliggende kvinne. Foto.

Stomiutstyr fås på blå resept. Det vil si at pasienten betaler en egenandel, mens Nav dekker resten av kostnaden. Utstyret fås kjøpt hos bandasjister og på apotek.

Om lag 10 000 mennesker i Norge har stomi. Det vil si at det er svært sannsynlig at du i arbeidet som helsefagarbeider kommer i kontakt med brukere eller pasienter som har stomi.

Hva er stomi?

Ordet stomi betyr munn eller åpning. I medisinsk sammenheng brukes ordet om en kunstig kroppsåpning hvor tarm eller urinvei er ført ut til overflaten av huden. Stomi er den delen som synes på hudoverflaten. Stomien konstrueres kirurgisk ved at en del av tarmen eller urinlederne ledes ut gjennom en åpning i bukveggen og sys fast til huden. Hensikten med dette er å avlaste eller erstatte et sykt organ.

Årsakene til stomioperasjoner kan være medfødte misdannelser, skader og ulykker, kreft og kroniske tarmbetennelser som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. Stomien anlegges på pasientens mage. Plasseringen av stomien avhenger av pasientens kroppsbygning og av type stomi. Kroppens avfallsstoffer – urin eller avføring – skilles ut via stomien og må samles opp i en stomipose.

En stomi mangler de lukkemusklene som ellers gjør det mulig å velge tidspunkt for eliminasjon (tømming) av urin eller avføring.

Ulike typer stomi

Det finnes flere typer stomier, og de er navngitt etter det organet som er ført ut gjennom huden.

Kolostomi

To tegninger. Den ene viser tykktarmen og stomien som et rødt felt, mens den andre tegninga viser stomiposen som henger utenpå huden. Illustrasjon.

Kolostomi er en kirurgisk konstruert åpning på tykktarmen (kolon).

Årsaken til inngrepet bestemmer hvor på tykktarmen stomien plasseres, men den legges vanligvis på venstre side av magen. 1–2 cm av tykktarmen ledes ut gjennom bukveggen, vrenges og sys fast til huden. Stomien er derfor fuktig og har samme rosa farge som innsiden av tarmen. Stomien har ingen nerveforsyning, og en person med stomi kjenner derfor verken smerte i stomien eller at den blir berørt.

Avføringas volum og konsistens er avhengig av stomiens plassering. Jo lenger ned på tykktarmen stomien er plassert, jo fastere er avføringa. Tykktarmen tømmer seg spontant opptil flere ganger hver dag. Avføringa samles i en lukket pose som ikke kan tømmes.

Det finnes alternativ til bruk av pose for dem med utlagt tykktarm. Disse metodene kalles irrigasjon (tømming med klyster) og stomipropp.

Ileostomi

To tegninger. Den ene viser tynntarmen med stomien som et rødt felt, mens den andre tegninga viser stomiposen som henger utenpå huden. Illustrasjon.

Ileostomi er en kirurgisk konstruert åpning på tynntarmen (ileum).

Her er det tynntarmen som føres ut gjennom bukveggen, vrenges og sys fast til huden. Den plasseres vanligvis på høyre side av magen. Av utseende er stomien rød og fuktig, og denne stomitypen har heller ingen nerveforsyning som gjør at man kan føle smerter i eller berøring av stomien.

Ved ileostomi er avføringa mer flytende enn ved kolostomi. Det skyldes at avføringa ikke har passert gjennom tykktarmen, der overflødig væske normalt suges opp. Jo lenger opp på tynntarmen stomien er plassert, jo mer flytende er avføringa. Avføringa flyter mer eller mindre kontinuerlig, og den samles i en tømbar pose.

Urostomi

To tegninger. Den ene viser nyrene med urinlederne festet til en bit av tarmen og stomien som et rødt felt, mens den andre tegninga viser stomiposen som henger utenpå huden. Illustrasjon.

Urostomi er en kirurgisk konstruert åpning som leder urinen ut av kroppen.

Urinlederne frigjøres fra urinblæra og festes inn i et stykke av tynntarmen. Den ene enden lukkes, mens den andre enden føres ut på magen i en stomi.

Urinen flyter kontinuerlig og samles i en tømbar urinpose.

Kosthold

Stomiopererte må prøve seg fram når det gjelder ulike matvarer, og vanligvis er det ikke noe problem å spise normalt. Noen stomiopererte plages med gassdannelse og at avføringa er for fast eller for løs.

Generelle kostholdsråd for stomiopererte

  • spis regelmessig
  • spis langsomt og tygg godt
  • drikk rikelig
  • unngå tungtfordøyelig kost for nyopererte

Matvarer som kan gi illeluktende gasser, er sterkt krydret mat, løk, egg, kål, skalldyr, sterk ost og fisk.

Alle næringsstoffer tas opp i tynntarmen, mens tykktarmen suger opp væske og salter. Ileostomiopererte har derfor et økt behov for væske og salter.

Stell av stomi

Utfør god håndhygiene før og etter gjennomføring av prosedyren. Benytt beskyttelsesutstyr som hansker og beskyttelsesfrakk.

Utstyr

  • stomiplate
  • stomipose
  • saks
  • kompresser
  • barrierekrem
  • tetningspasta eller tetningsring
  • avfallspose
  • vaskevann

Prosedyre

  • Finn fram utstyret.
  • Tilpass åpningen på hudplaten til stomiens størrelse.
  • Ikke riv av den gamle platen, men løsne den forsiktig ved å vaske den av med kompresser fuktet i lunkent vann.
  • Bruk lunkent vann og vask forsiktig stomien og huden rundt. Bruk aldri desinfeksjonsmiddel. Hvis såpe må benyttes, skal den ha lav surhetsgrad.
  • Observer stomien og huden rundt.
  • Barber av eventuell hårvekst rundt stomien med hårene.
  • Tørk godt.
  • Er huden rød eller irritert, bør vi bruke barrierekrem. La den sitte på noen minutter og tørk så av overflødig krem. Hudfilm kan også benyttes.
  • Fest ny plate eller pose ved å starte nedenfra.
  • Tetningspasta eller tetningsring kan brukes når det er behov for å tette ekstra rundt stomien.
  • Rydd opp og fjern avfallet.

Utfordringer til deg

  1. Hva er en stomi?

  2. Hva er hensikten med en stomi?

  3. Hva kan årsakene være til at noen blir stomiopererte?

  4. Hvilke tarmsykdommer kan være årsak til at noen må stomiopereres?

Sist oppdatert 25.02.2022
Skrevet av Birgit Flaten, Marit Smith Sørhøy og Wenche Heir
Rettighetshaver: Amendor AS

Læringsressurser

Hva innebærer helhetlig omsorg og pleie ved sykdom?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter