Buesveising

En deler buesveising inn i to hovedtyper: metallbuesveising og gassbuesveising.

Hovedtypene deles igjen opp i individuelle sveisemetoder.
Karakteristisk for manuell buesveising er at en for hånd fører en elektrode langs materialene. Elektroden er oppbygget av en kjernetråd som er belagt med et dekke.

Kjernetråden har to funksjoner. Dels leder den sveisestrømmen, dels leverer den sveisegods eller sveiseavsett til fugen.

Elektrodedekkets viktigste oppgave er å beskytte metalldråpene og smeltebadet fra luftens skadelige innvirkning. Det dannes slagg som omslutter metalldråpene under transporten i lysbuen og dekker smeltebadet. Elektrodedekket utvikler også gassbeskyttelse. Dette hindrer luftens oksygen og nitrogen å reagere kjemisk med sveisegodset slik at fasthetsegenskapene reduseres. Dekket har også til oppgave å skape en stabil lysbue som letter sveisearbeidet. Manuell metallbuesveising er den vanligste sveisemetoden. Den anvendes ved sveising av stål, støpejern og de fleste ikke-jernmetaller.

En annen form for smeltesveising er gassbuesveising. En deler gassbuesveisingen inn i to hovedgrupper:

• gassmetallbuesveising
• gasswolframbuesveising

Felles for disse er at én eller flere gasser kontinuerlig tilføres rundt lysbuen. Vi skal se på gassmetallbuesveising her.

Gassmetallbuesveising

Gassmetallbuesveising omfatter to varianter: MIG-sveising og MAG-sveising. Prinsippene for metodene er de samme. Forskjellen ligger i den gassen som anvendes for å beskytte metalldråpene og smeltebadet. Tilsettmaterialet består av en kontinuerlig frammatet metalltråd og beskyttelsesgass.

Ved MIG-sveising anvendes beskyttelsesgassen argon og/eller helium. Ved MAG-sveising brukes den billigere beskyttelsesgassen karbondioksid eller en blanding av argon og karbondioksid.

Ved MAG-sveising kan en også bruke rørtråd i stedet for massiv metalltråd. Rørtråden inneholder metaller og slaggdannere i pulverform. En variant av rørtråd kan også sveises uten beskyttelsesgass.

MIG-sveising anvendes hovedsakelig ved sveising av
aluminium og dets legeringer. For lettere å kunne kontrollere
varmetilførselen ved MIG-sveising anvender en iblant en pulserende lysbue.

MAG-metodens største anvendelsesområde er tilvirkning av stålkonstruksjoner av tynne og mellomtykke plater. Både MIG- og MAG-sveising brukes iblant også for punktsveising.

Uansett hvilken sveisemetode en bruker, så er sveiseforbindelsen svært viktig. En må velge fugeform, fra- eller motsveising, elektrodetype osv. Det er også viktig at en lærer å vurdere det arbeidet som er gjort. Er sveisen riktig utført? Er det god innbrenning? Osv.

Det er svært viktig at en sveis ikke inneholder feil. De mest vanlige feilene kan være kantsår, porer i sveisen og bindefeil. De fleste feilene kan unngås ved bruk av riktig utstyr, sveiseparameter som strøm, fart og metode. Jo flinkere en er til å sveise, jo mindre feil blir det i sveisen. Øving gjør mester!