Bevegelse
Evnen organismer har til å bevege seg, er en av de viktige livsprosessene som sikrer overlevelse. For eksempel strekker planter seg mot lyset, amøber flytter massen sin mot mat, rovdyr spurter for å fange byttedyr, og albueskjell "glir" på svaberget for å beite.
Plantebevegelser
Fastsittende planter kan ikke flytte seg fra sted til sted, men de kan likevel bevege på seg. Det gjør at de kan tilpasse seg endringer på stedet der de vokser.
Tropismer
Tropismer er vekstbevegelser som går i en bestemt retning, og som er styrt av en ytre påvirkning. Eksempler på påvirkninger kan være
lys (fototropisme)
vann (hydrotropisme)
tyngdekraft (gravitropisme)
Nastier
Nastier er bevegelser som er bestemt av planteorganets oppbygning, og som er uavhengige av retningen til faktoren som påvirker. Eksempler på påvirkninger kan være
lys (fotonasti)
temperatur (termonasti)
berøring (thigmonasti)
Taksier
Taksier er bevegelser hos celler eller organeller. Bevegelsene skjer på grunn av en ytre påvirkning, og de går i en bestemt retning.
Bevegelse hos dyr
For å kunne bevege seg fra sted til sted må dyrene kjempe mot tyngdekraft og motstand fra luft, jord eller vann.
Leddyr og virveldyr beveger seg ved hjelp av muskler og skjelett, og et nervesystem som styrer disse.
Encellede dyr har ikke muskler og skjelett, men de kan likevel bevege seg: Encellede amøber lager utløpere av cytoplasmaet sitt, mens andre encellede organismer kommer seg rundt med ulike typer flimmerhår.
Skjelett
Et skjelett støtter opp kroppen, beskytter indre organer og gjør at et dyr kan bevege seg. Det finnes tre ulike typer skjelett:
hydrostatisk skjelett
ytre skjelett
indre skjelett
| Type | Oppbygning | Funksjon | Finnes hos |
|---|---|---|---|
| hydrostatisk skjelett | atskilte rom fylt med væske | holder kroppen utspent og støtter indre organer | bløtdyr |
| ytre skjelett | hardt skall som omslutter dyret | beskytter mot rovdyr, beskytter indre organer og gjør det mulig å bevege seg ved hjelp av muskler | virvelløse dyr |
| indre skjelett | knokler | støtter opp organismen, beskytter indre organer og gjør det mulig å bevege seg ved hjelp av muskler | virveldyr |
Muskler
Muskler består av celler som er spesialisert til å trekke seg sammen, og gjør at vi og andre dyr kan bevege oss. Vi trenger også muskler for å utføre ulike oppgaver, for at hjertet skal kunne slå, og for å fordøye mat. Ulike typer muskler har ulike oppgaver.
Skjelettmuskulaturen kan vi kontrollere med vår egen vilje, mens den glatte muskulaturen og hjertemuskulaturen jobber uten at vi trenger å tenke på det.
| Type | Finnes hvor? | Funksjon | Utseende | Kontroll |
|---|---|---|---|---|
| skjelettmuskulatur | i hele kroppen festet til knoklene | gjør at vi kan bevege oss | tverrstripet | viljestyrt |
| hjertemuskulatur | i hjertet | får hjertet til å trekke seg sammen | tverrstripet | ikke viljestyrt |
| glatt muskulatur | i fordøyelseskanalen, urinveier, luftveier, blodårer, lymfeårer | driver innhold framover | glatt | ikke viljestyrt |
En muskel består av muskelfibre
Flere muskelceller/-fibre ligger sammen og danner en større bunt som er omgitt av ei hinne. Flere bunter utgjør til sammen en muskel. Muskelen er også omgitt av ei hinne, og denne går over i sener der muskelen er festet til skjelettet.
Signaloverføring fra nervecelle til muskelcelle
Når du for eksempel bestemmer deg for å bevege det ene beinet ditt, sendes det signaler fra hjernen via ryggmargen og ut til de enkelte cellene i musklene som trengs for å bevege beinet. Figuren viser mer detaljert hvordan dette foregår.
