Sammendrag – formering hos planter

Ved ukjønnet formering skjer det ingen befruktning. Avkommet er en genetisk kopi (klon) av morindividet.

Eksempler på ukjønnet formering:

• utløpere

• yngleknopper

• fragmentering

• grokorn

• frøsetting uten befruktning

Ved kjønnet formering skjer det en befruktning. Kjønnsceller smelter sammen og danner det som skal bli et foster: zygoten.

Haploide celler har én utgave av hvert kromosom. Diploide celler har to utgaver av hvert kromosom.

Den kjønnede formeringen hos de fleste flercellede alger og alle landplanter veksler i løpet av livssyklusen mellom to faser: sporeplante og kjønnsplante. Dette kalles generasjonsveksling.

Tilpasning til livet på land har gjort plantene mindre avhengige av vann når de skal formere seg. Samtidig har kjønnsplanten blitt redusert i størrelse sammenlignet med den frøproduserende sporeplanten.

Alger, moser og karsporeplanter er mer eller mindre avhengige av vann når de skal formere seg. Alle veksler mellom en generasjon som produserer sporer uten at det skjer en befruktning, og en generasjon som produserer kjønnsceller ved befruktning.

Frøplanter formerer og sprer seg med pollen og frø. Dette har gjort den kjønnede formeringen uavhengig av vann.

De dekkfrøede blomsterplantene har utviklet en spesiell form for befruktning som kalles dobbel befruktning: En sædcelle befrukter en eggcelle og danner en zygote. En annen sædcelle smelter sammen med sentralkjernen og danner det som skal bli opplagsnæring og "matpakken" til plantefosteret i frøet.

De nakenfrøede plantene har et åpent ("nakent") og ubeskyttet frøemne. De danner ikke blomster slik de dekkfrøede plantene gjør. Den tilsvarende strukturen hos de nakenfrøede plantene kalles kongler.

Frøemnet hos de dekkfrøede plantene er omgitt av beskyttende vev som utvikler seg til en frukt når frøemnet modnes.

• Hos frøplanter skjer befruktningen uavhengig av vann.

• Pollenoverføring fra pollenknapp til arr innen samme blomst kalles selvpollinering. Dette er uheldig med tanke på genetisk variasjon.

• Vindpollinerte planter har klebrige arr samt små og lite iøynefallende blomster.

• Planter som pollineres av insekter og andre dyr, har ofte utviklet gjensidige tilpasninger over tid, såkalt koevolusjon.

Når planten har utviklet frø, er neste steg å få spredt frøene bort fra morplanten, både for å unngå konkurranse og for å unngå innavl. Her er noen eksempler på tilpasninger:

• Vindspredning: lette frø med vinger som føres av gårde med vinden.

• Dyrespredning: frø som er omgitt av kjøttfulle frukter som tiltrekker seg dyr, og frø med kroker eller pigger som kan feste seg i pelsen på dyr som passerer.

• Vannspredning: frukter som flyter på vann.