Bekjempelse av smittsomme sykdommer
Tenk gjennom!
De fleste og vanligste infeksjonssykdommene hos mennesker er forårsaket av virus og går som regel over av seg selv. Kan du forklare hva som skjer?
Å kunne forsvare seg mot sykdom og skader er viktig for overlevelse, evolusjon og reproduksjon hos alle organismer. Alle organismer har derfor utviklet ulike forsvar som gjør det vanskelig for fremmede mikroorganismer å slippe inn i kroppen. Slipper noen likevel gjennom, vil forsvaret gjenkjenne dem og gå til motangrep på de skadelige inntrengerne. Dette forsvaret kalles gjerne immunforsvaret.
Når fremmede mikroorganismer kommer inn i kroppen til en organisme, overtar de kroppens egne celler ved å ødelegge cellemembranen eller skille ut giftstoffer. Spesielle celletyper, immunceller, går til motangrep på mikroorganismene og prøver så godt de kan å hindre at disse sprer seg rundt i kroppen.
Immunforsvaret bekjemper de fleste inntrengerne på egen hånd, men noen ganger klarer det ikke å angripe raskt nok. Hvis immunforsvaret mister kontrollen, vil vertsorganismen bli syk – og i verste fall dø.
For å helbrede syke og døende har mennesker til alle tider brukt ritualer og kurer for å bekjempe sykdom. Da den vitenskapelige tenkemåten utviklet seg på 1700-tallet, begynte brikkene for den moderne medisinen å falle på plass, og vi fikk medisiner som kunne behandle og forebygge smittsomme sykdommer.
Det er spesielt to gjennombrudd i medisinsk historie det er verdt å merke seg:
oppdagelsen av antibiotika
utviklingen av vaksiner
Antibiotika er en samlebetegnelse på giftstoffer som hemmer vekst av prokaryote celler. Antibiotika brukes til forebygging og behandling av sykdommer forårsaket av bakterier, sopp og parasitter. De har ingen effekt på virus. Behandling med antibiotika brukes på mennesker, dyr og planter.
Betydningen av antibiotika
Før antibiotika ble oppdaget, fantes det ingen behandling mot infeksjonssykdommer. Et lite skrubbsår eller kutt i fingeren kunne derfor føre til alvorlig sykdom. Med antibiotika fikk vi et verktøy for å bekjempe sykdommer som tuberkulose og lungebetennelse.
Grunnmuren i det moderne helsevesenet
Antibiotika er en viktig del av grunnlaget for det helsevesenet vi har i dag. I tillegg til å begrense og utrydde mange alvorlige sykdommer har antibiotika muliggjort trygge fødsler, keisersnitt, organtransplantasjon, behandling av kreft med cellegift og gjennomføring av operasjoner.
En vaksine inneholder en svekket utgave av eller deler av en mikroorganisme. Når vaksinen sprøytes inn i kroppen til et friskt individ, fører det til et smitteangrep på kroppen. Dette trener opp immunforsvaret til å gjenkjenne og angripe spesifikke mikroorganismer. Vaksiner kan brukes mot både virale og mikrobielle sykdommer hos virveldyr.
Utvikling av vaksiner
Vaksiner ble utviklet for å forebygge alvorlige infeksjonssykdommer med høy dødelighet. Med økt fokus på folkehelse og rutinemessig bruk av vaksiner i helsevesenet har det blitt utviklet internasjonale vaksinasjonsprogrammer for å beskytte barn spesielt. I 2017 fikk 85 % av alle barn i verden mellom 12 og 23 måneder vaksine mot difteri, kikhoste, stivkrampe og meslinger. Disse sykdommene førte tidligere til alvorlig sykdom og død.
Teknologisk utvikling og økt forståelse av molekylærbiologi har gjort det mulig å ta i bruk mer avanserte metoder for å utvikle vaksiner. I dag finnes det vaksiner mot mer enn 25 sykdommer forårsaket av virus eller bakterier.
Vaksiner beskytter på både individ- og populasjonsnivå
I tillegg til å beskytte enkeltindivider mot sykdom er vaksiner en effektiv måte å hindre spredning av smittsomme sykdommer på. I områder der store deler av en populasjon er vaksinert, vil det ikke finnes individer som er mottakelige for smittestoffet. Dermed vil ikke mikroorganismen kunne spre seg videre.
Antiviralia er stoffer som hindrer virus i å komme inn i eller formere seg i en vertsorganisme. I motsetning til andre mikroorganismer er ikke virus levende celler, men partikler som består av arvestoff pakket inn i en proteinkappe. Virus er derfor avhengige av andre celler for å kunne formere seg. Antiviralia angriper ikke selve viruset, men påvirker strukturer eller mekanismer på en måte som gjør at viruset ikke kan formere seg i vertsorganismen. Antiviralia brukes for å behandle virale sykdommer.
Morgendagens utfordring?
Virale sykdommer er et økende problem i dagens samfunn, og det forskes derfor mye på antiviralia. Utfordringen er å finne giftstoffer som virker mot virus, men som ikke påvirker vertsorganismens egne celler.
Bøvre, K. et al. (2018, 28. juni). Vaksine. I Store norske leksikon. Hentet 7. april 2022 fra https://sml.snl.no/vaksine
Lönn-Stensrud, J. (2016). Bakterienes forunderlige verden. Universitetsforlaget.
Rodrigues, C. M. og Plotkin, S. A. (2020, 14. juli). Impact of Vaccines; Health, Economic and Social Perspectives. Frontiers in Microbiology. Hentet 21. mars 2022 fra https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fmicb.2020.01526/full
Sirevåg, R. (2020, 13. november) Antiviralia. I Store norske leksikon. Hentet 19. april 2020 fra https://sml.snl.no/antiviralia