Hopp til innhold
Fagartikkel

Ulykker og tiltak på norsk sokkel

Da petroleumsvirksomheten kom til Norge på 1960-tallet, fantes det ikke lover og regler som ivaretok helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel. De første tiårene var det høye ulykkes- og dødstall knyttet til arbeid offshore og til helikoptertransport.

Sentralt i emnet

  • Historien på norsk sokkel
  • Utvikling av felles HMS-kultur
  • Gode resultater

Ulykkene som preget den første tida

I 1974 var det ni dødsfall på åtte ulykker på ulike installasjoner offshore. Installasjonene var dårlig sikret, og stillasarbeid ble utført uten faglig kompetanse. Det medførte at mange falt ned, enten på et lavere nivå eller i sjøen, og omkom. Det var også mange dødsfall i forbindelse med dykkerarbeid.

Den største ulykken på norsk sokkel var Alexander Kielland-havariet i 1980, der 123 oljearbeidere mistet livet. Alexander Kielland-plattformen var en flytende boligrigg som var koblet opp til en borerigg med en gangbro. De som jobbet på boreriggen, hadde overnatting og opphold på Alexander Kielland-riggen. Du kan lese mer om dette på sida "Alexander L. Kielland"-ulykken (ekofisk.industriminne.no).

Utredningen etter ulykken medførte nye krav til stabilitet i flytende installasjoner. Prinsippet om for utstyr og konstruksjon ble da innført på norsk sokkel.

Oversikt over dødsfall i norsk petroleumsvirksomhet fra 1967 til 2019

Dødsfall i norsk petroleumsvirksomhet fra 1967 til 2019

Periode

1967–1979

1980–1989

1990–1999

2000–2009

2010–2019

Samlet

Konstruksjoner og maritime systemer

6

134

0

1

1

142

Helikopter

34

0

15

0

13*

62

Fallulykker

25

12

7

1

1

46

Dykking

10

6

0

0

0

16

Løfting

3

0

2

3

0

8

Arbeidsulykker på fartøyer

1

1

3

3

0

8

Brann og eksplosjon

5

1

0

0

0

6

Boreoperasjoner

0

1

3

0

0

4

Forgiftninger

3

1

0

0

0

4

Andre

1

1

1

1

0

4

Samlet antall døde

88

157

31

9

14

300

* Helikopterulykke ved Turøy: Alle 13 om bord omkom i ulykken.

Til ettertanke

  • Sammenlign periodene 1967–1989 og 2000–2019. Hva viser dette?

  • Hva tror du er årsaken til at antallet dødsulykker har utviklet seg slik?

Tiltakene som virket

Serviceselskapene, oljeselskapene, fagforbund og myndighetene tok tidlig fatt i problemstillingene knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Dagens regelverk, HMS-fokus og sikkerhetskultur i norsk petroleumsvirksomhet er bygd opp i et tett samspill mellom disse. Dette samarbeidet, trepartssamarbeidet, er unikt i verdenssammenheng. Du kan lese mer om det på sida trepartssamarbeid (snl.no).

Statistikk viser at petroleumsnæringen har en svært positiv utvikling, og sammenlignet med andre yrkesgrupper, som for eksempel i helsesektoren, jordbruk og byggevirksomhet, oppnår petroleumsnæringen lave ulykkestall i forhold til gjennomførte arbeidstimer.

Internasjonalt er petroleumsnæringen anerkjent for en høy HMS-standard, og det er høy HMS-standard på norsk sokkel i dag. Både regelverk og personlige holdninger bidrar til det. Den fine utviklingen på norsk sokkel er synlig gjennom et godt system for verneombud og personlig ansvar for egen og andres sikkerhet på arbeidsplassen.

Vi vet at arbeidsplassen offshore er en av verdens sikreste. Vi ser også at dødsfall relatert til arbeidsulykker er betydelig høyere på land enn offshore.

Arbeidsrelaterte dødsfall i Norge i perioden 2003–2012

Sammenligningen av tallene er hentet fra Havindustritilsynets og Arbeidstilsynets register:

Arbeidsrelsterte dødsfall i Norge i perioden 2003 - 2012

Årstall

Samlet i Norge

Samlet i petroleumssektoren

2003

50

0

2004

38

0

2005

48

1

2006

31

0

2007

37

1

2008

51

0

2009

42

1

2010

46

0

2011

53 (*)

0

2012

36

0

Gjennomsnitt per år

42,2

0,3

(*) 22. juli-hendelsen er ikke medregnet.

Kilder

Katastrofer og store ulykker i norsk petroleumsvirksomhet (2020, 17. september). I Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Katastrofer_og_store_ulykker_i_norsk_petroleumsvirksomhet

Statistisk sentralbyrå (u.å.). Arbeidsulykker. 10913: Arbeidsulykker med dødelig utfall, etter tilsynsmyndighet og næring (SN2007) 2000–2019. https://www.ssb.no/statbank/table/10913/

Relatert innhold