Skriv en novelleanalyse

Novella er i stor grad skrevet som ei blanding av handlings- og tankereferat. Handlingreferatet er fortalt gjennom guttens øyne: «Mens han løper, snur han hodet og kaster et raskt blikk på disse små blodsporene». Alt i alt bidrar referatet til å skape ei stressa stemning. En av årsakene er at det hektiske verbet «løpe» gjentas flere ganger. Gutten «løper», og alle andre rundt ham «løper». Særlig i det første avsnittet dominerer dette verbet og viser slik den eneste reaksjonen en kan ha i møte med bomber fra himmelen: Du kan flykte og håpe på det beste. Ved å repetere verbet viser forfatteren hvor hjelpeløse barn, og voksne, er i møte med krigsmaskineriet.

Fortellermåten i novella er prega av både handlings- og tankereferat. Dette ser vi blant annet i innledninga, der det både står "Han blir redd" og "han begynner å løpe". Verbet "løpe" blir repetert mange ganger i løpet av novella. Det samme gjør orda "blod" og "hjerte". Handlingsreferatene handler om hvordan gutten flykter fra bombene og etter hvert dør. Tankereferatene handler om hvor redd gutten er. Mot slutten viser både handlingsreferatene og tankereferatene at gutten dør.

De fleste mennesker i Norge har aldri opplevd en krig. I stedet ser vi innslag om krig fra ulike deler av verden på nyheter eller leser om det i aviser. "Triste greier", tenker vi kanskje, slår av TV-en og logger oss på Instagram for å sjekke siste nytt som virkelig "angår oss". Novella "Blodspor", skrevet av Bakir Ahmethodzic, handler om en slik krig som vi i Norge erfarte på avstand. Den gir et innblikk i hvordan en krig oppleves gjennom en liten gutts øyne.

"Hjertet slår like raskt og like hardt, det vil ikke roe seg ned. Han er fortsatt redd som aldri før, og han løper og løper og er helt alene". Slik beskriver forfatteren Bakir Ahmethodzic flukten til en liten gutt i novella "Blodspor". Novella gir et innblikk i hvordan en krig rammer uskyldige.

Legg merke til: Innledninga er todelt. Den første delen er en refleksjon som setter temaet i novella inn i kontekst. Den andre delen er en presentasjon av novelle og forfatter.

Legg merke til: Skriveren har valgt et sitat fra novella som får fram temaet og stemninga godt. Resten av innledninga presenterer teksten og forfatteren.

Motivet i novella er en liten gutt som løper fra noe skremmende. De fleste setningene i første halvdel skildrer guttens løpetur og de fysiske reaksjonene han har i denne korte flukten: "Hjertet hamrer", han er "redd" og betrakter "større bloddammer". Omtrent midtveis i den korte novella kommer det fram at det gutten løper fra, er en sterk lyd, antageligvis ei bombe. Denne andre bomba kaster gutten over ende og fører til at guttens hjerte slutter å slå – altså dør han. Avslutningvis kan vi lese setninger fra fortelleren selv som kommenterer teksten: "Alle gatene i Sarajevo har blitt sånn: Noen rakk enden – og noen gjorde det ikke."

Denne siste setninga viser hva som er temaet i novella: krig – eller nærmere bestemt: Den nådeløse krigen som dreper uskyldige små barn. Ved å la hovedpersonen være en liten gutt gir forfatteren oss et annet innblikk i krigens grusomhet enn det vi vanligvis får gjennom nyheter. Ahmethodzic har nok valgt denne uskyldige gutten som hovedperson for å bevege oss lesere ekstra. Det er kjent at vi ofte har ekstra medfølelse med de små. De framstår som enda mer uskyldige ofre for krigens brutalitet enn en voksen hovedperson ville gjort.

Legg merke til: Skriveren bruker sitater fra novella for å referere handlinga.

Legg merke til: Skriveren beskriver temaet og viser til de viktigste grepene forfatteren har gjort for å få fram dette.

Fortelleren er autoral og allvitende. I store deler av teksten ligger synsvinkelen hos den lille gutten. I mesteparten av novella får vi bare innsikt i guttens tanker og følelser. Men samtidig står det at «hans lille hjerne skjønner ingenting», en kommentar som gutten selv ikke kunne tenkt. Her er det den allvitende fortelleren som bryter inn og tolker hovedpersonens tanker, og det er ei setning som viser hvor uforståelig og skremmende en krig kan være for en uskyldig gutt. Særlig tydelig kommer den allvitende fortelleren til syne til slutt. Han kommer med en metakommentar som forteller at guttens skjebne ikke er unik og kommenterer med det sin egen tekst.

De fleste mennesker i Norge har aldri opplevd en krig. I stedet ser vi innslag om krig fra ulike deler av verden på nyheter eller leser om det i aviser. "Triste greier", tenker vi kanskje, slår av TV-en og logger oss på Instagram for å sjekke siste nytt som virkelig "angår oss". Novella "Blodspor", skrevet av Bakir Ahmethodzic, handler om en slik krig som vi i Norge erfarte på avstand. Den gir et innblikk i hvordan en krig oppleves gjennom en liten gutts øyne.

Det er ved å skape denne kontrasten og innlevelsen forfatteren kan vekke oss lesere, som vanligvis bare leser om krig i aviser og ser det på TV. Slik viser forfatteren hvilken styrke skjønnlitteraturen har: Ved å gi oss innsikt i et uskyldig enkeltindivids skjebne kan han vekke oss.