Regnskapsføring av merverdiavgift

Merverdiavgift er en av statens viktigste inntektsposter og er beregnet å bli 393 milliarder kroner i 2023. Det er en skatt som pålegges nesten alt kjøp og salg i Norge. Den generelle satsen er på 25 prosent. Mat, persontransport, overnatting og en del kulturelle aktiviteter har en lavere sats. Noen varer og tjenester er unntatt eller fritatt fra merverdiavgift.

Forskjell på unntak og fritak

Varer og tjenester som er unntatt merverdiavgift, som helsetjenester og undervisning, er ikke omfattet av merverdiavgiftsloven.

Varer og tjenester som er fritatt for merverdiavgift, som bøker, er omfattet av merverdiavgiftsloven. Det vil si at bedrifter som selger bøker, ikke skal legge på merverdiavgift på salgsprisen, men at de likevel får refundert merverdiavgiften de har betalt når de har kjøpt inn varer og tjenester.

Merverdiavgiftsregisteret

Alle bedrifter og organisasjoner som omsetter for mer enn 50 000 kroner, skal registrere seg i merverdiavgiftsregisteret. For veldedige og humanitære organisasjoner er grensen 140 000 kroner.

Merverdiavgiftssatser

I mange år har disse satsene vært gjeldende:

• 25 prosent på de fleste varer varer og tjenester
• 15 prosent på matvarer
• 12 prosent på blant annet persontransport og utleie av hotellrom
• 0 prosent på tjenester som helsetjenester, undervisning, bank og finans

Gå gjerne inn på Skatteetaten og sjekk om satsene gjelder fremdeles.

Vi skiller mellom inngående og utgående merverdiavgift. Inngående merverdiavgift er den merverdiavgiften som bedriften selv betaler på varer og tjenester de kjøper. Utgående merverdiavgift er den merverdiavgiften som bedriften legger på utsalgsprisen til kunden.

Kjøp

Inngående merverdiavgift skal betales på varer og tjenester som bedriften kjøper. På fakturaen som bedriften mottar, står det spesifisert hvor mye av sluttsummen som er merverdiavgift. Bedriften skal betale hele beløpet til bedriften som solgte varene eller tjenestene, men posterer merverdiavgiftsbeløpet på en egen konto som heter inngående merverdiavgift. Resten av kjøpssummen føres på varekjøp.

Eksempelet under viser et varekjøp hvor fakturaen lyder på 1250 kroner, hvor 250 kroner er spesifisert som merverdiavgift.

Salg

Ved salg skal bedriften legge på utgående merverdiavgift på salgsprisen. Bedriften må spesifisere merverdiavgiften i alle fakturaene som sendes ut til kundene. I regnskapet skal den utgående merverdiavgiften trekkes ut av varesalget og føres på egen konto. Varesalg uten merverdiavgift skal føres på konto for varesalg. Hele beløpet for varesalg, inkludert merverdiavgiften, skal debiteres konto for kundefordringer.

I eksempelet under er beløpet 2500 kroner, hvor 500 kroner er merverdiavgift.

Alle bedrifter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, må levere mva.-meldinger. De fleste virksomheter skal levere mva.-meldingen annenhver måned, altså seks ganger i året, men små virksomheter kan søke om å levere én gang i året.

Som du ser over, er kontoene for inngående og utgående merverdiavgift begge kontoklasse 2, som er egenkapital og gjeld. Dette er fordi merverdiavgift er en skatt, eller gjeld, som skal betales til staten. Seks ganger i året skal bedriften finne ut hvor mye de skylder staten for merverdiavgift, eller unntaksvis har til gode. Vi sier at det er seks avgiftsterminer.

Første termin gjelder januar og februar. Fristen for å levere mva.-meldingen er én måned og ti dager etter slutten av den siste måneden i perioden, altså blir fristen for å levere for første termin 10. april. Mva.-meldingen viser hvilke beløp som er inngående og utgående merverdiavgift, og beløpet som bedriften enten skylder eller har til gode.

Differansen mellom utgående og inngående merverdiavgift er i dette eksempelet 250 kroner, og dette skal spesifiseres i mva.-meldingen. Mva.-meldingen leveres til Skatteetaten. Beløpet man skylder, skal betales samtidig med innleveringen av mva.-meldingen. Hvis bedriften har et beløp til gode, vil staten betale dette tilbake når de har kontrollert meldingen.