Nøkkeltallet likviditet
Med god likviditet mener vi at bedriften har god betalingsevne – at den kan gjøre opp de økonomiske forpliktelsene sine til rett tid. Betalingsevnen er vel så viktig som de økonomiske resultatene. Vi analyserer likviditeten ved å finne arbeidskapital og beregne likviditetsgrad 1 og 2.
En bedrift kan leve relativt lenge med dårlige resultater, men ikke med dårlig likviditet. Det å ikke kunne gjøre opp for seg, vil nemlig ødelegge all tillit leverandører og banker har til bedriften.
Det er viktig å følge opp likviditeten i bedriften. På samme måten som vi kan beregne nøkkeltall på grunnlag av regnskapet, kan vi også beregne nøkkeltall på grunnlag av likviditetsbudsjettet, altså på forhånd.
Arbeidskapital blir oppgitt som et beløp, men det er ikke nødvendigvis penger som finnes på en bankkonto. Vi bruker tallet som et utrykk for bedriftens økonomiske handlefrihet.
Omløpsmidler er de mest likvide eiendelene våre. Det vil si at omløpsmidler enten er penger, eller at de relativ enkelt kan gjøres om til penger. Disse pengene kan blant annet brukes til å betale den kortsiktige gjelden.
Vi regner ut arbeidskapitalen ved å ta summen av omløpsmidlene minus kortsiktig gjeld. Altså:
Eiendeler | Egenkapital og gjeld | ||
Anleggsmidler | Egenkapital | ||
Omløpsmidler | Langsiktig gjeld | ||
Kortsiktig gjeld | |||
Vi uttrykker likviditetsgradene som forholdstall, ikke beløp eller pengesum slik som arbeidskapitalen. Vi uttrykker likviditeten i form av nøkkeltallene likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2.
Likviditetsgrad 1 (LG1)
I begge nøkkeltallene bruker vi omløpsmidler og kortsiktig gjeld. I likviditetsgrad 1 finner du beløpet som utgjør omløpsmidlene, og deler dette på beløpet som er kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 bør være minst 2, det vil si at summen av omløpsmidlene bør være dobbelt så store som den kortsiktige gjelda.
Likviditetsgrad 2 (LG2)
I dette nøkkeltallet trekker vi først varelageret ut fra omløpsmidlene, deretter deles dette på kortsiktig gjeld slik som i LG1. Vi fjerner varelageret som er det tyngst omsettelige omløpsmiddelet fra formelen. Det tar som regel noe tid å selge varelageret. Vi sitter da igjen med det vi kaller for de mest likvide omløpsmidlene.
Likvidtetsgrad 2 bør være minst 1, det vil si at de mest likvide omløpsmidlene bør være like store som den kortsiktige gjelda, eller større.
En grei tommelfingerregel blir altså at likviditetsgradene skal være:
Dette kravet er kanskje høyere i de fleste bransjer, men kan være et godt utgangspunkt for vurderingene du gjør om likviditet.