Merket for bærekraftig reisemål

Merkeordningen er et konkret redskap, i regi av Innovasjon Norge, for utvikling av et bærekraftig reiseliv. Ordningen viser at destinasjonen, over tid, prioriterer målet om økt bærekraft. Det betyr ikke at destinasjonen er 100 prosent bærekraftig, men at den jobber systematisk og målrettet med forbedringer.

Hvert tredje år er det en remerking. Da må destinasjonen vise til forbedringer som er gjort siden sist. På denne måten binder destinasjonen seg til å kontinuerlig jobbe med bærekraftige prinsipper og til å forbedre seg og sitt forhold til lokalsamfunnet. Merkeordningen har et helhetlig perspektiv på utviklingen av reisemål. Dette kan illustreres som i modellen under:

Dette skriver Visit Norway om merkeordningen:

Merkeordningen er et verktøy for å systematisere arbeidet med bærekraft på en destinasjon. Ved å kartlegge kriterier hva gjelder miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, signaliserer destinasjonene at de er i gang med et langsiktig arbeid for økt bærekraft. Merket for Bærekraftig reisemål er et kvalitetsmerke for reisemål i Norge. Merket bygger på en standard som setter tydelige krav til reisemålets evne til bærekraftig virksomhet og utvikling … Merking forutsetter at reisemålet tar vare på natur, kultur og miljø, styrker sosiale verdier og er økonomisk levedyktig.

Merket for bærekraftig reisemål er en standard med kriterier og indikatorer som må besvares og dokumenteres.

Hør hva daglig leder i visitRjukan sier i filmen under (1:25) da Rjukan ble godkjent av merkeordningen i mai 2021, og hvor viktig dette er for den videre utviklingen av destinasjonen:

Destinasjonene som har blitt merket som bærekraftige reisemål, er i gang med et langsiktig arbeid for økt bærekraft. Dette gjør de ved å kartlegge kriterier for de tre dimensjonene av bærekraft (miljø, samfunn og økonomi)

• som kan gi grunnlag for å prioritere, øke bevissthet og skape samarbeidsplattformer

• som stiller tydelige krav til reisemålet og måler utviklingen over tid

Beslutninger om framtida må bygges på et godt grunnlag. Reisemålene må derfor gjennom krevende prosesser og omfattende kartlegging. I tillegg trenger reisemålene kompetanseheving og økt bevissthet rundt reiselivets positive og negative sider lokalt. Erfaringen viser at arbeidet med merket i stor grad gir ekstra motivasjon for å jobbe videre med en mer bærekraftig utvikling av reisemålet.

Hva betyr det for en destinasjon å få merket?

En slik formell sertifisering kan være motiverende for destinasjonene. Merket blir en form for anerkjennelse for de destinasjonene som klarer kravene. Godkjente destinasjoner som tildeles merket, kan bruke dette i markedsføringen av destinasjonen.

Omfanget av merkeordningen

I slutten av 2020 er hele 47 destinasjoner og over 100 kommuner med i merkeordningen. Av disse har over 30 destinasjoner per 2023 fått merket for bærekraftig reisemål.

Noen av destinasjonene som i 2022 jobbet for å bli merket som et bærekraftig reisemål, var blant andre Alta, Arendal, Bodø, Kristiansand, Senja og Midt-Troms og Sognefjorden.

Reiselivsnæringen må, som andre næringer, forholde seg til FNs bærekraftsmål. Merkeordningen systematiserer arbeidet med bærekraft på norske destinasjoner. Ifølge Innovasjon Norge er sertifisering av reisemål et stadig mer aktuelt tema internasjonalt, og den norske merkeordningen er godkjent av Global Sustainable Tourism Council (GSTC). Det betyr at kravene i den norske merkeordningen dekker internasjonale krav til sertifisering for destinasjoner.

Remerking

Reisemål som inngår i merkeordningen, jobber med en langsiktig forbedringsprosess for hele bredden i merkets "standard". Standarden består av over 100 kriterier som reisemålet måles på.

For å beholde merket over tid må forbedringer dokumenteres hvert tredje år. Merkeordningen har som formål å bidra til bærekraftige bedrifter, med bærekraftige opplevelser og bærekraftige løsninger lokalt.