Hopp til innhold
Fagartikkel

Preposisjoner, konjunksjoner, subjunksjoner og interjeksjoner

Språket vårt består av mange småord som binder ordene i en setning sammen eller sier noe om når eller hvor noe befinner seg.

Hva er preposisjoner?

Preposisjoner er ubøyelige ord som står foran et substantiv eller pronomen. Vi bruker preposisjoner for å beskrive hvor noe eller noen befinner seg i sted eller tid:

  • i huset
  • under bordet
  • bak gardinene
  • etter påske
  • i jula
  • over nyttår

Konjunksjoner

Konjunksjoner er ord som binder sammen sidestilte enkeltord, setningsledd eller hele setninger. De kalles derfor også bindeord. Konjunksjonene heter og, men, for, eller, så.

  • De bodde i et stort og flott hus.
  • Vil du helst ha den røde buksa eller den grønne jakka?
  • De trente på trikset hele uka, men bare en av dem klarte det til slutt.
  • Lise forsov seg, hun rakk ikke flyet.

Subjunksjoner

Subjunksjoner eller underordningsord innleder leddsetninger. Eksempler på subjunksjoner er fordi, at, om, som, da, når, dersom, hvis, før, enda.

  • Da Kim var ferdig med talen sin, brøt applausen løs.
  • Jeg vet ikke om han vil komme.
  • Barna gledet seg fordi de skulle kose seg med barne-tv og varm kakao.
  • Hvor er boka som jeg har bestilt?
  • Er det sant at han skal til Spania?

Også infinitivsmerket å regnes til subjunksjonene:

  • Han hater å tape (han hater at han taper).

Interjeksjoner

Til interjeksjonene regner vi

  • utropsord (au, huff, søren, fy, æsj, heia)
  • svarord (ja, nei)
  • lydhermende ord (pang, krasj)
  • hilsener (hallo, hei)