Lengre eller lenger?
– Jeg har ikke tid lengre.
– Unnskyld?
– Jeg har ikke tid lenger, din språknerd!
Det er kanskje ikke nødvendig å være så nøye i talespråket, men når du skriver, bør du kjenne til reglene for når du skal bruke lengre og når du skal bruke lenger.
Lengre bruker vi bare når vi gradbøyer adjektivet "lang":
Positiv | Komparativ | Superlativ |
|---|---|---|
lang | lengre | lengst |
Siden det er et adjektiv, står det bare sammen med substantiv eller pronomen:
- Han var lengre enn henne. (Lengre står til pronomenet "han").
- Hun hadde lengre skolevei enn dem. (Lengre står til substantivet "skolevei").
Lenger bruker vi som adverb. Det vil si at ordet står sammen med et verb:
- Hun hoppet lenger enn alle. (Lenger står til verbet "hoppe").
- De løp lenger enn de måtte (Lenger står til verbet "løpe").
Du skal også bruke "lenger" når du gradbøyer adverbet "lenge".
Positiv | Komparativ | Superlativ |
|---|---|---|
lenge | lenger | lengst |
Adverbet "lenge" bruker vi først om fremst om tid:
- Han ble igjen lenger enn henne på festen.
- Kan ikke du bli litt lenger?
Oppsummering
Røttene til adjektivet lengre er "lang". Det er bare når du skriver om lengde på et substantiv eller et pronomen, at du skal bruke dette ordet. Røttene til ordet lenger er "lenge" eller "langt". Du bruker det når du skriver om et verb eller tid.
Fyll inn lengre eller lenger. For å hjelpe deg er ordene lengre/lenger viser til kursivert. Husk at du bare skal bruke lengre om det viser til et pronomen (han, hun, det) eller et substantiv.
Lenger eller lengre? Du får et hint om du trykker på i-knappen.